Finner ingen kobling mellom nabolag og kriminalitet

Er de nordiske landene i ferd med å utforme politikk på dels sviktende grunnlag? Spiller det egentlig noen rolle om flyktninger blir bosatt på Stovner eller Frogner?

INGEN «NABOLAGSEFFEKT»: En ny forskningsartikkel viser at det ikke begås noe mer kriminalitet av unge innvandrere som bosettes i antatt kriminalitetsutsatte områder, enn av dem som bosettes i roligere områder. Foto: NTB scanpix

Kriminelle nabolag er et mye omtalt tema i innvandringsdebatten i hele Skandinavia. Et sentralt poeng for enkelte politikere er at vi kan minke kriminaliteten ved å spre nye landsmenn utover landet. 

– Denne oppfatningen har hatt stor betydning for utforming av politikken i flere land, forteller forsker Asbjørn Goul Andersen på Økonomisk institutt og Frischsenteret ved UiO.

Her hjemme har det ført til det forskeren kaller «bløte prioriteringer». 

– For eksempel har det vært et politisk ønske om å bosette flere innvandrere på Frogner fremfor på Stovner, forteller Goul Andersen.
I Danmark har politikerne gått hardere til verks. 

– Her fins en såkalt gettoliste, en oversikt over områder der minst 30 prosent av befolkningen er innvandrere eller etterkommere fra ikke-vestlige land.

Områdene på listen har i tillegg sosiale problemer som høy kriminalitet og arbeidsledighet. 

– I områdene som kommer øverst på denne listen, skal det gjøres noe, enten det er å rive blokker eller sørge for at deler av befolkningen flytter. Det er ganske radikalt. 

Danskene har også gitt politiet mulighet til midlertidig å innføre skjerpete straffesoner. 

– Kriminalitet begått i disse områdene kan få dobbel straff. Norske politikere har luftet liknende ideer. 

Hva hvis vi tar feil?

Men hva hvis noe av grunnlaget for denne politikken er feil, eller delvis feil?

I artikkelen «Settlement neighbourhood crime and criminal behavior of young refugees in Norway» finner Goul Andersen at det ikke begås noe mer kriminalitet av unge innvandrere som bosettes i antatt kriminalitetsutsatte områder, enn av dem som bosettes i roligere områder. 

MOTVIRKER UTENFORSKAP: – I beste fall kan gettoer ha noen positive effekter, sier Asbjørn Goul Andersen. Foto: UIO

– Vi finner ikke noe større sannsynlighet for å gjøre lovbrudd blant unge som bosettes i områder der en høyere andel av innbyggerne mellom 15 og 25 år er kriminelle. Dette gjelder nesten uansett hvordan vi ser på det. Jeg kan derfor avvise en slik sammenheng. Funnene er helt konsistente nullresultater, forteller økonomen.

Helt konkret har Goul Andersen studert kvoteflyktninger som har kommet til Norge i alderen 0 til 15 år, og sammenliknet risikoen for at de blir dømt før de er 21 år i ulike områder av landet.

Nivået på nabolagskriminalitet er definert som andel tidligere dømte blant dem mellom 15 og 25 som bor i området. 

– De som bor i nærheten av disse tidligere dømte, begår ikke noe mer kriminalitet enn de som ikke gjør det, sier Goul Andersen.

– Sier du indirekte at innvandrere vil begå mer kriminalitet enn den øvrige befolkningen uansett hvor de bor?

– Hvis innbyggerne i visse nabolag er mer kriminelle enn den øvrige befolkningen, kan det litt forenklet være to forklaringer. På den ene side kan det skyldes at det er personer med sosiale problemer og en større tilbøyelighet til kriminalitet, som ender opp med å bo i disse områdene.

På den andre side er det også mulig at det foregår noe på nabolagsnivå som gjør at personer som ellers ikke hadde blitt kriminelle, likevel blir det – såkalte nabolagseffekter. 

Bosettingspolitikken i Norge kan ses som et naturlig eksperiment, som gjør det mulig å skjelne mellom disse to forklaringene – og her ser nabolagets betydning ut til å være mindre enn ofte antatt, viser forskningen. 

– Så til spørsmålet: Som gruppe er innvandrere typisk mer kriminelle enn den øvrige befolkning. Dette gjelder i nesten alle land og til alle tider, og det kan ha mange forklaringer. Men det er ikke sikkert at bosted er så avgjørende.

Går i rette med anerkjent forskning

Goul Andersens forskning går i rette med en mye sitert, dansk forskningsartikkel fra 2014 – «Does Growing Up in a High Crime Neighborhood Affect Youth Criminal Behavior?». Den viste at unge flyktninger som ble bosatt i kommuner med høyere kriminalitet, hadde økt risiko for selv å bli kriminelle.

– Artikkelen er velskrevet og blir sitert bredt, men i virkeligheten er den en outlier i forhold til den generelle litteratur, der det har vist seg overraskende vanskelig å påvise betydelige nabolagseffekter når det gjelder kriminalitet, sier Goul Andersen. 

Han fremhever for eksempel studier av det såkalte «Moving-to-Opportunity»-eksperimentet fra USA.

– Der ga de folk muligheten til å flytte vekk fra noen ekstremt belastete nabolag. Med kort horisont så de en reduksjon i voldshendelser blant dem som flyttet, men på lengre sikt var det ingen effekter på kriminalitet. 

Kan «getto» være godt?

Hva kan være forklaringen på at vi ikke ser det forholdet mellom bosetting og kriminalitet vi ventet?

– Det kan være mange grunner. Én er at det virker avskrekkende på unge i et nabolag når de ser at andre i nærmiljøet blir dømt for lovbrudd, sier Goul Andersen. 

Det kan også være økt bevissthet og forebygging i lokalsamfunnet.

– Det er flere kriminalpreventive tiltak i utsatte områder. Dette kan ha bidratt til å redusere forekomsten av lovbrudd. 

Forskeren har et ønske om å forske videre på effekten av «etniske enklaver».

– Hypotesen er at det kan være enklere å få seg arbeid og nettverk når du bosettes nærmere andre i samme situasjon. Dette kan motvirke utenforskap og reduserer sannsynligheten for å begå lovbrudd. I beste fall kan altså gettoer ha noen positive effekter. 

Goul Andersens forskningsartikkel gir ingen endelige svar på betydningen av nabolag for kriminalitet, men er et bidrag til kunnskapen som kan danne grunnlaget for politikernes beslutninger. 

– Jeg skal være forsiktig med å konkludere entydig med at nabolag ikke betyr noe. Men alt tyder på at det for kvoteflyktninger ikke ser ut til å spille noen rolle om de i første omgang blir bosatt i nabolag med mer eller mindre kriminalitet. 

Av Morten S. Smedsrud
Publisert 4. mai 2023 06:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere