Bedriften cCHANGE: Hjelper oss å tenke globalt og handle lokalt

Temperaturen stiger og natur går tapt. Vi vet hva som må gjøres. Men hvordan få det gjort?

Foto: Colourbox

– Tar vi forskningen på ordet, er vi nødt til å endre samfunnet raskt og gjennomgripende, på en måte vi aldri før har gjort, sier professor Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.

Selv regnes hun som en av våre fremste tenkere når det gjelder hvordan vi kan få dette til.

– Klimautfordringen er global. Men en stor del av løsningen er lokal. Endringene kan starte der, mener samfunnsgeografen.

Fra ord til handling

O’Brien har lenge vært sentral i FNs klimapanel og leder nå arbeidet med å skrive en rapport om biologisk mangfold for FNs naturpanel. Samtidig driver hun sosialt entreprenørskap – og bidrar dermed selv aktivt og konkret til å løse klimautfordringene:

For ti år siden startet hun nemlig bedriften cCHANGE, grunnlagt på forskning hun har gjort gjennom mange år. Bedriften utvikler blant annet verktøy som enkeltpersoner, kommuner og organisasjoner kan bruke – over hele verden. Målet er å omsette ord om klima og bærekraft til konkret og rettferdig handling, og skape varige resultater.

DRIVKRAFT: – Vi ønsker at flere engasjerer seg i nærmiljøet sitt, og kobler egen innsats sammen med FNs bærekraftsmål, sier Karen O'Brien, som har utarbeidet metoder for å få det til. En av disse er Tre sfærer for transformasjonFoto: Jackman Photography

Jo, du er viktig!

O’Brien mener vi må ta inn over oss at det den enkelte av oss tenker og gjør, faktisk betyr noe.

– Store omveltninger i historien har ofte startet med engasjerte individer og grupper. Det er lett å glemme hvilken kraft og mulighet dette representerer, sier hun.

Forskeren viser til at også samfunnsendringer har vippepunkter, akkurat som økosystemer i naturen. Når vi passerer et slikt vippepunkt, kan verden endre seg overraskende fort.

– Enkeltmennesker og lokalsamfunn kan spille en nøkkelrolle i skiftet til en mer klimavennlig og rettferdig verden. Om noen år kan handlingsmønstrene og tankemønstrene våre ha endret seg så mye at det for eksempel ikke lenger er mulig å se for seg å kjøre rundt i bensinbiler eller hogge ned en skog.

Professoren mener at folk i alle samfunnslag og sektorer er selve nøkkelen til å få til de store skiftene, de store endringene i samfunnet.

– Tanken bak cCHANGE er nettopp å støtte folk og organisasjoner i at det nytter å gjøre noe for å skape et mer bærekraftig samfunn.

– Vi gir verktøy for å teste ut ideer i praksis sammen med andre. De som kommer til oss, er interessert i mer enn tekniske løsninger på spesifikke problemer, de er åpne for ulike perspektiver. De ønsker å bidra til bredere og dypere endringer i organisasjonene og sektorene de tilhører, og i samfunnet ellers.

O’Brien forteller at et viktig mål er å endre på større systemer og kulturer.

– Det kan skje når flere beveger seg fra tanken om at ‘noen andre – kommunen, staten, næringslivet, forskningen – må løse de globale problemene som gjenspeiler seg i nærmiljøet’, til en tanke om at ‘jeg kan begynne å gjøre noe strategisk nå, sammen med andre.’

Endring på 30 dager

For det er jo lett å føle seg liten og ubetydelig i møte med de store, globale utfordringene. Da er det viktig å tenke at en kommer langt ved å ta ett skritt om gangen, mener hun.

– Det gjør endringen overkommelig.

Karen O’Brien har utviklet en metode for de små stegene mot en mer klimavennlig verden, nemlig cCHALLENGE.

Kjernen i metoden er et selvvalgt endringseksperiment, der hver deltaker i en gruppe forplikter seg til å endre en vane i 30 dager for å redusere sitt økologiske fotavtrykk. Utfordringen skal være gjennomførbar, men likevel noe å strekke seg etter – som å ha en strømfri time om dagen eller sykle til jobb. Mennesker over hele verden har tatt utfordringen.

– Dermed får den enkelte av oss muligheten til å utforske et stort og komplekst problem gjennom et konkret, personlig og overkommelig endringseksperiment, fortsetter hun.

Forskeren viser til at de som deltar, vil oppleve at de begynner å reflektere over hvordan endring skjer, og hvordan vi relaterer oss til samfunnet og systemer rundt oss, slik at bevisstheten forandrer seg over tid.

Erfaringene fra å gjøre en endring setter seg i kroppen, og en ser nye utfordringer og nye muligheter til å påvirke systemer rundt seg.

– I løpet av den måneden eksperimentet varer, blir deltakerne fulgt opp med nye perspektiver og tankevekkende spørsmål, alt basert på forskning.

– Alle i gruppa deler erfaringer og refleksjoner underveis, og lærer av hverandre. Et forskningsbasert program og individuell veiledning hjelper deltakerne til å se sammenhengene mellom egen endring og samfunnsendring.

Fortellinger er viktig

Et stort poeng med prosjektet er ringvirkningene det skaper.

– Deltakernes historier er med på å spre informasjon, kunnskap, tips og ideer til løsninger folk kan gjøre i eget liv, understreker O’Brien.

Forskning viser at det vi gjør, sprer seg over tre ledd: Vi kan påvirke våre venners venners venner. Til sammen blir det en stor gruppe mennesker. Men det handler om mer: Om å se hvordan vi kan skifte systemer og kulturer rundt oss.

– Vi har muligheter til å skape store samfunnsendringer. Bare tenk på at hver og en av oss har nettverk og omgangskretser. Vi er del av en større helhet, og det vi gjør, kan bidra til å endre gamle mønstre og skape nye. Venner, familie og andre blir inspirert. Én endring inspirerer til flere endringer.

– Påvirkningen er størst når gode historier fortelles av vanlige folk – uten pekefinger. Det som starter som små ringer i vann, kan bli til store bølger.

Vil endring skje? Ja.

Forskerne kan vise til gode resultater. Mange har latt seg utfordre av cCHALLENGE.

– Endring som er skjedd, lar seg måle. Blant deltakere i tidligere prosjekter oppgir mange at de har fortsatt å engasjere seg for bærekraftig endring et halvt år etter, og at de har inspirert andre til å gjøre en endring for miljøet, forteller O’Brien.

Åtte av ti oppgir dessuten at de føler seg mer i stand til å bidra til bærekraftig endring, engasjere andre personer og styrke andre prosjekter og initiativer.  

    Av Trine Nickelsen
    Publisert 1. sep. 2023 11:26 - Sist endret 1. sep. 2023 11:26
    Legg til kommentar

    Logg inn for å kommentere

    Ikke UiO- eller Feide-bruker?
    Opprett en WebID-bruker for å kommentere