– Tar vi forskningen på ordet, er vi nødt til å endre samfunnet raskt og gjennomgripende, på en måte vi aldri før har gjort, sier professor Karen O’Brien ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi på Universitetet i Oslo.
Selv regnes hun som en av våre fremste tenkere når det gjelder hvordan vi kan få dette til.
– Klimautfordringen er global. Men en stor del av løsningen er lokal. Endringene kan starte der, mener samfunnsgeografen.
Fra ord til handling
O’Brien har lenge vært sentral i FNs klimapanel og leder nå arbeidet med å skrive en rapport om biologisk mangfold for FNs naturpanel. Samtidig driver hun sosialt entreprenørskap – og bidrar dermed selv aktivt og konkret til å løse klimautfordringene:
For ti år siden startet hun nemlig bedriften cCHANGE, grunnlagt på forskning hun har gjort gjennom mange år. Bedriften utvikler blant annet verktøy som enkeltpersoner, kommuner og organisasjoner kan bruke – over hele verden. Målet er å omsette ord om klima og bærekraft til konkret og rettferdig handling, og skape varige resultater.
Jo, du er viktig!
O’Brien mener vi må ta inn over oss at det den enkelte av oss tenker og gjør, faktisk betyr noe.
– Store omveltninger i historien har ofte startet med engasjerte individer og grupper. Det er lett å glemme hvilken kraft og mulighet dette representerer, sier hun.
Forskeren viser til at også samfunnsendringer har vippepunkter, akkurat som økosystemer i naturen. Når vi passerer et slikt vippepunkt, kan verden endre seg overraskende fort.
– Enkeltmennesker og lokalsamfunn kan spille en nøkkelrolle i skiftet til en mer klimavennlig og rettferdig verden. Om noen år kan handlingsmønstrene og tankemønstrene våre ha endret seg så mye at det for eksempel ikke lenger er mulig å se for seg å kjøre rundt i bensinbiler eller hogge ned en skog.
Professoren mener at folk i alle samfunnslag og sektorer er selve nøkkelen til å få til de store skiftene, de store endringene i samfunnet.
– Tanken bak cCHANGE er nettopp å støtte folk og organisasjoner i at det nytter å gjøre noe for å skape et mer bærekraftig samfunn.
– Vi gir verktøy for å teste ut ideer i praksis sammen med andre. De som kommer til oss, er interessert i mer enn tekniske løsninger på spesifikke problemer, de er åpne for ulike perspektiver. De ønsker å bidra til bredere og dypere endringer i organisasjonene og sektorene de tilhører, og i samfunnet ellers.
O’Brien forteller at et viktig mål er å endre på større systemer og kulturer.
– Det kan skje når flere beveger seg fra tanken om at ‘noen andre – kommunen, staten, næringslivet, forskningen – må løse de globale problemene som gjenspeiler seg i nærmiljøet’, til en tanke om at ‘jeg kan begynne å gjøre noe strategisk nå, sammen med andre.’
Endring på 30 dager
For det er jo lett å føle seg liten og ubetydelig i møte med de store, globale utfordringene. Da er det viktig å tenke at en kommer langt ved å ta ett skritt om gangen, mener hun.
– Det gjør endringen overkommelig.
Karen O’Brien har utviklet en metode for de små stegene mot en mer klimavennlig verden, nemlig cCHALLENGE.
Kjernen i metoden er et selvvalgt endringseksperiment, der hver deltaker i en gruppe forplikter seg til å endre en vane i 30 dager for å redusere sitt økologiske fotavtrykk. Utfordringen skal være gjennomførbar, men likevel noe å strekke seg etter – som å ha en strømfri time om dagen eller sykle til jobb. Mennesker over hele verden har tatt utfordringen.
– Dermed får den enkelte av oss muligheten til å utforske et stort og komplekst problem gjennom et konkret, personlig og overkommelig endringseksperiment, fortsetter hun.
Forskeren viser til at de som deltar, vil oppleve at de begynner å reflektere over hvordan endring skjer, og hvordan vi relaterer oss til samfunnet og systemer rundt oss, slik at bevisstheten forandrer seg over tid.
Erfaringene fra å gjøre en endring setter seg i kroppen, og en ser nye utfordringer og nye muligheter til å påvirke systemer rundt seg.
– I løpet av den måneden eksperimentet varer, blir deltakerne fulgt opp med nye perspektiver og tankevekkende spørsmål, alt basert på forskning.
– Alle i gruppa deler erfaringer og refleksjoner underveis, og lærer av hverandre. Et forskningsbasert program og individuell veiledning hjelper deltakerne til å se sammenhengene mellom egen endring og samfunnsendring.
Fortellinger er viktig
Et stort poeng med prosjektet er ringvirkningene det skaper.
– Deltakernes historier er med på å spre informasjon, kunnskap, tips og ideer til løsninger folk kan gjøre i eget liv, understreker O’Brien.
Forskning viser at det vi gjør, sprer seg over tre ledd: Vi kan påvirke våre venners venners venner. Til sammen blir det en stor gruppe mennesker. Men det handler om mer: Om å se hvordan vi kan skifte systemer og kulturer rundt oss.
– Vi har muligheter til å skape store samfunnsendringer. Bare tenk på at hver og en av oss har nettverk og omgangskretser. Vi er del av en større helhet, og det vi gjør, kan bidra til å endre gamle mønstre og skape nye. Venner, familie og andre blir inspirert. Én endring inspirerer til flere endringer.
– Påvirkningen er størst når gode historier fortelles av vanlige folk – uten pekefinger. Det som starter som små ringer i vann, kan bli til store bølger.
Vil endring skje? Ja.
Forskerne kan vise til gode resultater. Mange har latt seg utfordre av cCHALLENGE.
– Endring som er skjedd, lar seg måle. Blant deltakere i tidligere prosjekter oppgir mange at de har fortsatt å engasjere seg for bærekraftig endring et halvt år etter, og at de har inspirert andre til å gjøre en endring for miljøet, forteller O’Brien.
Åtte av ti oppgir dessuten at de føler seg mer i stand til å bidra til bærekraftig endring, engasjere andre personer og styrke andre prosjekter og initiativer.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere