Fantasier om framtiden kan endre nåtiden

Science fiction er nettopp dét: fiksjon, fantasi. Noe har skjedd som bryter med virkeligheten, kanskje blir Jorda invadert fra en fremmed planet, eller tatt kontroll over av et intelligent nettverk av sopp. Forklaringene er gjerne pseudovitenskapelige. Dikt og forbannet løgn, med andre ord.

Kan slike fantasier ha noen nytte i våre høyst reelle liv, i en verden full av håndfaste problemer som krever løsning? I aller høyeste grad, mener Bodhisattva Chattopadhyay.

– Ta nær sagt en hvilken som helst ting du omgir deg med. Teknologi, vitenskap, kunst, arkitektur – alt ble en gang født som en fantasi, en visjon i noens hjerne, minner han om.

Chattopadhyay er førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk. Han har forsket på framtidsfortellinger i en årrekke, han leder en forskergruppe på UiO og har et nettverk som strekker seg over hele verden. I de siste årene har han samarbeidet med FN om å lage framtidsscenarioer.

Gammelt nytt

– Det sies om oss som elsker science fiction, at vi er de eneste som aldri blir overrasket over noe. Vi har jo sett alt før: miljøkollaps, pandemier, plutselige invasjoner, overvåkingssamfunn. Alle tenkelige og utenkelige scenarioer er testet ut i uendelig mange fortellinger i bøker, filmer, kunst og dataspill.

Lek med ideer

Science fiction er sinnets sandkasse, sier Chattopadhyay, et sted å leke med ideer.

– La oss putte et ukjent virus eller en ekstrem tørke inn i et samfunn og se hva som skjer. Vi observerer. Måten forfatterne gjør dette på, har paralleller til vitenskapelige metoder, mener han.

«Vi vil vise at det er mulig å gripe inn for å lage den framtiden vi ønsker oss.»

Det er mye å lære av science fiction, derfor er det viktig å studere den, understreker forskeren.

– Men for min del dreier det seg likevel først og fremst om lidenskap. Jeg forsker på science fiction fordi det er så utrolig moro, vedgår han og smiler.

Nyttig for samfunnet

Moro, ja. Men flere har fått øynene opp for at det også er nyttig. Samfunnsnyttig. Når Det europeiske forskningsrådet (ERC) velger ut prosjekter det vil satse på, blir det lagt merke til. Antallet er lite, prestisjen stor.

For tre år siden fikk Bodhisattva Chattopadhyay ERC-midler til forskningsprosjektet han leder: CoFUTURES: Veier til mulige nåtider. Forestillinger om framtida, mener forskeren, kan påvirke måten vi lever på og handler her og nå. 

I år ble han tildelt det som kalles Proof of Concept. Nå får han muligheten til å tilrettelegge for at samfunnet kan ta i bruk de nye innsiktene og metodene forskningsprosjektet utvikler. Det er første gang UiO får en slik tildeling fra Det europeiske forskningsrådet og første gang et humanioraprosjekt får denne tildelingen i Norge.

Utvikler verktøy

Chattopadhyay mener vi må forberede oss på det uventete – det som forskere og andre eksperter ikke greier å forutse med sine modeller, statistikker eller framskrivninger.

Nå er han og kollegene i gang med å utvikle verktøy og metoder som gir folk innsikt i hvordan en best mulig kan håndtere framtiden – også det som kommer helt uventet og dramatisk.

– For eksempel utvikler vi framtidsspill for å kunne spille med forskjellige scenarioer og med forskjellige tidshorisonter, eller for å stille spørsmål ved eksisterende scenarioer. Hvilke skjulte antakelser eller muligheter har de?

Gjennom slike verktøy og metoder ønsker forskerne å sette oss alle i stand til å forestille oss forskjellige framtider.

 – Vi vil vise at det er mulig å gripe inn for å lage den framtiden vi ønsker oss, framholder Chattopadhyay.

Nær framtid

Science fiction forbinder vi ofte med reiser i universet til andre galakser, utopier og dystopiske fortellinger, også fra fortiden.

Men Chattopadhyay er mer opptatt av det han kaller future fiction, eller framtidsfortellinger.

– Vi er interessert i scenarioer som handler om menneskets liv på planeten Jorda de nærmeste femti til hundre, to hundre årene. Nær framtid, altså. For dystopiene kommer fort. Ta India: Om bare tjue år er grunnvannet i de fleste storbyene i landet tømt. Hva gjør vi da?

I løpet av de siste årene har han og kollegene samlet inn store mengder data fra framtidsfortellinger. De leser bøker og ser film. De er flittige brukere av universitetets eget laboratorium for spill, det første i sitt slag: Holodeck, Games and Interactive Media Research Lab. Og på Realfagsbiblioteket på Blindern har de tilgang til landets største åpne samling av science fiction-litteratur og medier.

– I framtidsfortellingene finner vi mange ideer til hvordan folk håndterer klimaendringene, og som vi kan lære av. Vi forsøker å hjelpe myndigheter med å planlegge for det uforutsette.

– Fiksjon kan brukes til å modellere hendelser og samfunnsatferd, ifølge forskeren, for eksempel alternative økonomiske systemer, ulike sosiale og politiske systemer og grunnleggende menneskelige behov, frykt og forventninger.

Fra hele verden

Forskningsgruppen ser på fortellinger som er skrevet utenfor den anglo-amerikanske verden.

– Når jeg presenterer science fiction uttrykt på bengali, er det ukjent for mange, selv om dette er språket til nesten en kvart milliarder mennesker i India og Bangladesh, land som har en stor produksjon av framtidsfortellinger i bøker, filmer, spill og kunst. Uvitenheten omfatter mange steder. For eksempel får jeg ofte spørsmålet: Finnes det virkelig science fiction i Norge? Selvsagt gjør det det.

Ifølge Chattopadhyay er mye likt på tvers av land og kontinenter.

– Klimaendringene har seilt opp til å bli det viktigste temaet, selv om science fiction alltid har vært opptatt av hvordan menneskene ødelegger jorda. Demografiske endringer og migrasjon er også store temaer i science fiction, og selvfølgelig teknologi.

Han og resten av forskergruppa hans studerer fortellinger fra Latin-Amerika, Midtøsten, Afrika, India, Kina og Norge. «Framtid fra marginene» kaller de det.

Mer lek andre steder

– Tenker dere at dere kan finne mer interessante ting utenfor den anglo-amerikanske science fiction-verden?

– Vi finner mer interessante ting der! I mange av samfunnene som disse framtidsfortellerne tilhører, har katastrofen allerede skjedd. Deler av Afrika erfarer akkurat nå noen av de verste effektene av klimaendringene. I India er det flom i en del av landet og tørke i en annen, til enhver tid. Framtidsfortellingen fanger opp dette: Hvordan klare seg i en verden som er fundamentalt ødelagt?

Chattopadhyay peker på en interessant forskjell mellom det globale nord og det globale sør.  Anglo-amerikansk science fiction er preget av pessimisme og dommedag, følelsen av at alt bare blir verre.

– I andre deler av verden har en ikke tid til den slags, dessuten er det kjedelig. Synet på framtiden er lysere og framtidsfortellingen mer leken og mye morsommere, forteller han, og mener det skyldes at historiene kommer ut av et annet etos, andre livsholdninger og idealer.

For å forstå mer av hvordan mennesker håndterer problemene, har Chattopadhyay og kollegene intervjuet tre hundre forskere, forfattere, samfunnsplanleggere og kunstnere i femten land.

Inspirerer til handling

Chattopadhyay tror det ligger løsninger i fremtidsfortellingene.

– Klimafiksjoner som taler mest direkte til det enkelte lokalsamfunnet, kan i større grad enn annen fiksjon aktivere til handling og dermed gi positiv endring. Mange historier fra steder med få ressurser er dessuten svært oppfinnsomme. Når avlingene svikter på grunn av klimaendringene, og du bare har fem rupi i lomma, hva gjør du da? Knapphet kan åpne opp for fantasier, forestillinger – og nye løsninger, mener han.

Chattopadhyay og kollegene har undervist i mange land og blant mange slags mennesker, blant andre entreprenører fra Silicon Valley, romforskere, kunstnere og forfattere.

– Vi underviser i workshops for å lære folk hvordan de kan forestille seg mulige framtider med utgangspunkt i egen geografiske plassering, disiplin og interesseområde.

Jobber med FN

Målet med forskningsprosjektet er ikke egentlig å forutsi framtiden. Det er heller å hjelpe samfunn med å være forberedt på det ukjente, det uvisse og uventete, det som ikke enkelt lar seg planlegge.

– I klimafiksjonen finner vi mange ideer og beskrivelser av hvordan folk håndterer klimaendringen og unnslipper undergangen. Innsiktene formidler vi videre. Vi forsøker å hjelpe myndighetene med å planlegge for det uforutsette.

I juni i fjor arrangerte Chattopadhyay og CoFUTURES-gruppen en stor og åpen offentlig workshop med kolleger fra FN og Parsons School of Design i New York. Deltakerne eksperimenterte med ideer og bygde nye framtider. Sammen med disse kollegene jobber han nå med et nytt prosjekt, der de blant annet forestiller seg «Vår felles agenda», FNs nye rammeverk for de neste 25 årene. 

Søker maksimal innflytelse

– Vi vil ikke bare skrive akademiske bøker og forskningsartikler. Vi vil nå ut. Derfor går vi inn for maksimal nytteverdi og virkninger på den virkelige verden, poengterer han.

Forskerne i prosjektet har ikke bare gjennomført et stort antall intervjuer over hele verden, de skriver også bøker – ikke bare akademiske bøker, men også fiksjon. De lager pod og dataspill. For to år siden produserte Chattopadhyay filmen Kalpavigyan: A Speculative Journey. Den er vist på fjorten filmfestivaler over hele verden og har vunnet flere priser for beste dokumentarfilm.

Scenario-bygging

– Beslutninger knyttet til økonomi, politikk og klima som vi tar i dag, påvirker oss i generasjoner framover, poengterer han.

Vanligvis utforsker scenarioer forholdet mellom nåtiden og den framtiden vi sannsynligvis vil få. I arbeidet sitt med scenarioer er forskerne imidlertid opptatt av noe litt annet. De spør: Hvordan kan vi åpne opp nåtiden for større muligheter slik at fremtiden vår også kan være mer åpen?

– Å forestille seg «framtiden» handler ikke om framtiden i det hele tatt, men er en måte å åpne opp nåtiden på. Jo mer vi åpner opp nåtiden og anerkjenner kompleksiteten i historiene våre og i de lokale forholdene vi lever under, jo flere ‘framtider’ vil vi sannsynligvis få, poengterer Chattopadhyay.  

Beyond Barcode

På Interkulturelt museum i Oslo finnes muligheten til nettopp å åpne opp framtiden. – Der får publikum se noen av metodene CoFUTURES-prosjektet bruker for å bygge scenarioer – anvendt lokalt, forteller Bodhisattva Chattopadhyay.

Sammen med Oslo Museum har forskerne lagd utstillingen «Beyond Barcode», der vi møter mange framtidsscenarioer som folk i bydelen Gamle Oslo har lagd, som: Hva om havnivået stiger 70 meter? Hva om Tøyen blir landets økonomiske sentrum? Hva om den kulturelle smeltedigelen på Grønland endrer språket så mye, at vi ender opp med mange nye bokstaver?

– Publikum får bli med inn i framtiden og bygge videre på disse scenarioene, forteller han.

For kanskje er det ikke bare etablerte forestillinger om klimakrise, høyteknologi og økte sosiale forskjeller som gjelder i framtiden. Kanskje finnes det alternativer?