Skandinavia har lavest utdannte statsråder

Det ser ut som et paradoks: Landene som er blant dem med høyest utdannet befolkning i verden, blir styrt av statsråder med lavest utdannelse.

Det er en av konklusjonene i den kommende forskningsartikkelen «Paths to power: A new dataset on the social profile of governments» fra Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

– Norge, Sverige og Danmark er alle blant bunn fire når det gjelder utdanningsnivået til ministre, sier postdoktor Jacob Nyrup, som er førsteforfatter på artikkelen. 

– Det fjerde landet er Luxembourg, av en eller annen grunn. 

Det er innenfor murene på Borgen i kongens by at utdanningsnivået er aller lavest. 

– Danmark har statsrådene med kortest utdannelse i hele verden. Norge ligger ikke langt bak. 

Det er en tanke om at det å ha lite utdannelse kan være en positiv, politisk ressurs

Relativt fattige land som Kenya og Egypt har til sammenligning svært høyt utdannede ministre.

– I Skandinavia kan du melde deg inn i et politisk parti og komme helt til maktens kjerne/tinde hvis du gjør det godt. Det er vanskeligere i for eksempel Egypt, men også i land som Frankrike og Portugal. Der skal du helst være født inn i en elite, med alt det innebærer av fordeler, inkludert utdanning.  

I Norden ligner folket mer på eliten. Vi finner en mentalitet som i mange andre land vil framstå smått absurd.

– Det er en tanke om at det å ha lite utdannelse kan være en positiv, politisk ressurs. Vi er kanskje formet av janteloven? spør Nyrup. 

Fikk hjelp av CIA

Paths to Power-prosjektet startet med Nyrups doktorgradsarbeid.

– Den gang samlet jeg informasjon om menneskene som sitter rundt diktatorene i autoritære regimer. 

Men raskt meldte spørsmålet seg: Hva hvis vi utvider databasen til alle menneskene i alle regjeringer i hele verden? Det fantes nesten ikke data på hvem som har vært statsråder rundt omkring.

Han fikk hjelp fra uventet hold. 

– Jeg fikk denne av CIA, smiler Nyrup og slenger en bunke deklassifiserte dokumenter i pulten. 

Den myteomspunne, ofte mistenkeliggjorte etterretningsorganisasjonen stilte opp i forskningens tjeneste. 

– De fleste dokumentene var allerede offentlige, men ikke alle. Så vi sendte en såkalt «freedom of information request». Det tok et år, men så kom den.  

CIA hadde god oversikt over hvem som hadde vært statsråder i ulike regjeringer flere tiår tilbake i tid. Men informasjonen måtte systematiseres. 

Som en moderne statsviter spiller Nyrup på flere tangenter. 

– Jeg skrev en form for computerkode, sammen med en kollega ved Oxford.

Men slik alle som har prøvd ChatGPT vet, er det mye datamaskina ikke klarer.

Jeg fikk denne av CIA

– En typisk analog oppgave var å undersøke om én person er den samme som en som dukker opp noen år senere, men denne gangen med et mellomnavn. 

Enorm database

I dag sitter Nyrup og hans forskerkolleger med navnene på 56 000 statsråder fra 177 land mellom 1966 og 2021, i databasen WhoGov.

Databasen har informasjon om kjønn og parti. Men forskerne ville ikke stoppe her, så de startet utvidelsen Paths to Power, som tilføyer informasjon om sosial bakgrunn, utdannelse og jobberfaring. 

– Hvis vi for eksempel slår opp Jens Stoltenberg, ser vi med en gang hva han har studert, hvilken sosioøkonomisk bakgrunn han har, og hva han gjorde før han ble statsråd. Vi har ekstremt mye data om eliter rundt omkring i verden, forteller Nyrup. 

Ingen blir imponert over at forskerne vet hva Stoltenberg har studert. 

Men det samme kan gjøres med for eksempel finansministeren i Uganda i 1977 og samferdselsministeren i Peru i 1992. Og hvis de ønsker, kan de sammenligne historiene deres med bakgrunnen til atvinnuvega- og nýsköpunarráðuneytið – industri- og innovasjonsministeren på Island – i Steingrímur Hermannssons andre periode som statsminister. 

Det er fantasien som setter grensene for hva databasen kan svare på.

– Vi har ikke én ting vi ønsker å finne ut av. Det er utallige muligheter i dette prosjektet, forteller Nyrup, som etter hvert vil dele databasen med forskere verden over.

De har også planer om å gjøre databasen enda større.

– Vi starter med at tilføye disse ekstra variablene for 126 land. Men målet er å utvide det til alle 177 land i det opprinnelige datasettet. Vi vil også oppdatere det i tid, så vi konstant har et ajourført sett. Gjerne også tilbake i tid – helst helt til 1849.

UiO dominerer norske regjeringer

Databasen avslører også hvor lederne har fått sin utdannelse. 

I mindre utviklede land – som ofte er landene med høyest utdannede statsråder – er det prestisjetunge, internasjonale universiteter som dominerer. 

– De har ofte gått på Harvard, Oxford og London School of Economics. 
Her hjemme er det én utdanningsinstitusjon som dominerer: Universitetet i Oslo (UiO). 

– 35 prosent har gått på UiO. Til sammenligning er kun 4 prosent utdannet fra Universitetet i Bergen, som har nest flest. Det er også 35 prosent som ikke har en universitetsutdannelse.
Som Stoltenberg har mange av UiO-kandidatene studert sosialøkonomi, ispedd ulike deler statsvitenskap, juss, historie og mediefag. 

35 prosent har gått på UiO. Til sammenligning er kun 4 prosent utdannet fra Universitetet i Bergen.

Sosialøkonomi, i dag kjent som samfunnsøkonomi, ved UiO er et av hjørnene i det såkalte jerntriangelet i norsk offentlighet. 

Begrepet brukes om samarbeidet mellom Finansdepartementet, Statistisk sentralbyrå og Økonomisk institutt ved UiO – et samarbeid som har hatt stor betydning for norsk økonomisk politikk.

Det er lett å se omrisset av et triangel i dataene fra Paths to power. 

– Universitetet i Oslo er toneangivende i hele perioden. I det hele tatt dominerer mennesker med bakgrunn fra Oslo i de norske regjeringene. 

Med ett unntak. 

– Vi ser at representasjonen fra Vestlandet, nærmere bestemt Bergen, økte kraftig under Erna Solbergs tid som statsminister.