Christian Hansen Ernst ble vår første svarte embetsmann

Det er omkring år 1670. De to mennene er kong Fredrik IIIs uekte sønn Ulrik Frederik Gyldenløve og den vi tror er hans pasje – Christian Hansen Ernst. 

– Tjeneren er stattholder Gyldenløves stolthet – ellers hadde han aldri vært med på et maleri – men han er også hans private eiendom, sier Anne Eriksen, professor i kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

Den svarte tjeneren representerer den mest eksklusive luksus på den tiden. Han viser at Gyldenløve er rik, mektig og motebevisst nok til å ha en tjener fra Afrika. 

Han er lenket fast med en klave om halsen.

Gyldenløves tjener skal ha kommet til Norge fra Karibia via England som ung gutt. 

– Vi vet ikke så mye om ham – det er heller ikke helt sikkert det er Ernst som er avbildet sammen med Gyldenløve, skyter Eriksen inn.

La oss for fortellingens del likevel anta det. 

– Den svarte gutten står der sammen med en av rikets mektigste menn – han er velkledd, velstelt og slipper hardt arbeid. Men... 

Og det er et stort men. 

– Han er lenket fast med en klave om halsen. Denne dobbeltheten som utsøkt kledd og ufri – den er helt fascinerende.

To vidt forskjellige bibeltolkninger

Det første vi merker oss, er navnet.

– Når vi møter mennesker med afrikansk opphav i norsk historie, heter de som regel Christian. 

Grunnleggende for det kristne Vestens møte med andre folkeslag var tanken om at Gud skapte menneskeheten bare én gang. 

– Alle kunne derfor spores tilbake til skapelsen, de stilte likt og hadde alle samme mulighet til frelse. Det er trolig derfor døpte slaver fikk navnet sitt. Idet en person er døpt, er vedkommende en del av fellesskapet. 

Afrikanere som ble døpt i Norge, hadde som regel mange faddere, gjerne fra de høyere lag av samfunnet. 

– Det var ettertraktet å ta del i den mirakuløse forvandlingen fra «svart hedning» til kristent menneske. 

Men Bibelen sier ikke bare at alle mennesker går tilbake til samme skapelse. 
– I første mosebok får vi høre om Noahs yngste sønn, Ham og hans to brødre Sem og Jafet. 

Etter syndfloden dyrket Noah druer og lagde vin. Han ble full og kledde av seg alle klærne. 

– Da Ham fikk se faren naken, fortalte han det til brødrene sine, som gikk baklengs mot ham og la et teppe over faren sin. Da Noah våknet, kastet han en forbannelse over sin yngste sønn og sa at han fra nå skulle være de andres slave. 

Det var ettertraktet å ta del i den mirakuløse forvandlingen fra «svart hedning» til kristent menneske.

Ham ble sett på som stamfar til hamittene, som bodde i Afrika. 

– Ham-legenden gjorde at afrikanerne kunne sees på, ikke som like, men som grunnleggende annerledes. Ikke minst i USA ble dette brukt som en legitimering av slaveriet. 

Strukturell rasisme

Eriksen forteller historien om Christian Hansen Ernst i kapitlet «Mitt skip er lastet med … fra rasetenkningens kulturhistorie» i boka «Rasisme», som et eksempel for å sette lys på et større tema. 

– Eksempelets logikk er å la noe konkret, avgrenset og spesifikt støtte utsagn av mer generell karakter. 

Christian Hansen Ernst er nettopp en slik eksemplarisk karakter.

– Kulturhistoriske kuriositeter avfeies ofte som nettopp det – kuriositeter. Men jeg vil vise at det er en sammenheng mellom kulturhistorisk smårusk og seige strukturer og store mønstre i måten vi tenker på rasisme i dag. 

Forestillinger om rase og om «negeren» er bygd inn i språket vårt, bilder, symboler og samfunnet vi er en del av

Begrepet strukturell rasisme har vært på manges lepper etter at amerikanske George Floyd ble drept av politiet på en gate i Minneapolis for tre år siden.

Ideen er at rasismen i samfunnet ikke kommer av at menneskene er rasister, men at det er samfunnets kultur og språk som påvirker hvordan minoriteter behandles på subtile og ubevisste måter.

– Forestillinger om rase og om «negeren» er bygd inn i språket vårt, bilder, symboler og samfunnet vi er en del av, sier Eriksen, som er tydelig på at når hun bruker ordet «neger», er det den vestlige forestillingen om afrikaneren som karakteren «neger» hun viser til, ikke en beskrivelse av faktiske afrikanere. 

Ideen om «de andre» har lang fartstid i europeisk tenkning. 

– Denne figuren er skapt i møtet mellom vestlig fantasi, religion og verdensbilde på den ene siden og mennesker med afrikansk bakgrunn på den andre. 

Forestillingene og ideene har hatt mange nyanser, men felles for dem er at de har fint lite med folkegrupper og kulturer i Afrika å gjøre. 

– De har elementer som kan kombineres på ulike måter. De har riktignok én ting til felles: Nesten uansett hvordan man kombinerer dem, kommer de ut på måter som er stemplende og nedsettende for svarte.

Endte sine dager i Kragerø

Hvordan gikk det med Christian Hansen Ernst, denne historiens helt og eksemplariske karakter?

Vi vet ikke så mye. Men han må ha gjort en utmerket jobb som stattholder Gyldenløves pasje. 

– Arkivene viser nemlig at han senere hadde fått embete som postmester i Kragerø, utnevnt av stattholderen selv.

Ernst fikk altså kastet sine lenker og ble Norges første embetsmann med afrikansk bakgrunn. Men hans skjebne kan minne om George Floyds over 300 år senere. 

Han ble drept på åpen gate, stukket ned i det som på folkemunne den dag i dag kalles Knivstikkersmauet i Kragerø. 

Motivet til drapsmannen er uklart. Men teorien det festes mest lit til, var at Ernst beilet til en kvinne og ble slått i hjel av en konkurrent. Han skal ha ment at Ernst var en for formidabel motstander.