Blåmeisen dekorerer reiret sitt med drapseffekter

Boligmangelen er stor i skogen. Det er kamp om hulrommene i trærne. Blåmeisen er blant de mange småfuglene som legger reirene sine i slike hulrom. Når blåmeisen er ute og jakter etter mat, står reiret tomt. Da er faren til stede for at andre fugler benytter sjansen og overtar reiret.

Tore Slagsvold har oppdaget at blåmeisen pynter reiret sitt med drapseffekter for å skremme konkurrentene unna. Slagsvold er professor emeritus på Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er en av landets fremste ornitologer og har forsket på fugleatferd siden midten av sekstitallet. Innerst i Sørkedalen har han en rekke forskningsfelt med fuglekasser. Her har han avslørt mange av meisenes hemmeligheter. I 2008 fikk han universitetets forskningspris for arbeidet sitt innen hekkebiologi.

Store, hvite fjær

Drapseffektene som blåmeisen legger på reiret sitt, er fjær fra andre fugler. Ofte er fjærene store og hvite. De mest populære fjærene er fra ringduer. Langs kysten er måkefjær en inner- tier. På fjellet gjør rypefjær susen.

Et par spanske forskere slo i 2010 fast at blåmeis-hannene legger fjærene som ornamenter i reirene for å imponere hunnene, samtidig som de signaliserer til andre hanner at det ikke er noen vits å yppe seg.

Slagsvold var skeptisk til den spanske konklusjonen.

– Blåmeisen utsetter seg for fare når de må plukke opp fjærene fra bakken. Da kan spurve-hauken ta dem. Fjærene kan dessuten være så store at de er vanskelige å få inn i reiret.

Slagsvold mente derfor at forklaringen måtte være en annen. Dessuten er det hunnen og ikke hannen som frakter alt materialet til reiret. Det ble allerede slått fast for en mannsalder siden av nestoren i norsk ornitologi, professor Svein Haftorn.

Sammen med professor Karen Wiebe ved Saskatchewan universitet i Canada lanserte Slagsvold derfor en alternativ forklaring på hvorfor blåmeisen samler inn fjær.

Drapsfrykt

Slagsvold mente blåmeisen la fjærene på reiret sitt for at det skulle se ut som om fjærene stammet fra en fugl som var drept og spist. Det er intet urealistisk scenario i skogen. Fuglelivet er ingen dans på roser. Fiendene kan slå til og drepe overalt, også i fuglekasser og i de mange små hulrommene i skogen. Både snømus og røyskatt klarer å åle seg inn i små åpninger for å tuske til seg dagens måltid. Ikke rart fuglene er på vakt.

– Tenk deg om du selv skulle ha stukket hånden din ned i et mørkt hulrom i skogen uten å ane hva som skjuler seg der nede. Da hadde du vært skeptisk, mener Slagsvold, som selv har funnet alt fra hoggorm, flaggermus og vepsebol i fuglekassene sine.

Fuglene kjenner den samme frykten. Frykten er overlevelsesinstinktet deres.

– Det kan andre utnytte! Vi tenkte at blåmeisen la på fjærene for at det skulle virke skummelt for andre fugler.

En fascinerende teori, men hvordan i alle dager kunne forskerne bevise den?

Luftkamp

I naturen er det en beinhard kamp om boligene. Svarthvit fluesnapper er en av de verste konkurrentene til blåmeisen. Mens blåmeisen er ute og jakter på mat, kan fluesnapperen overta reiret.

– De kan faktisk bygge ned blåmeisreiret med eget materiale på noen få timer.

Da er det kanskje ikke så rart at stemningen kan bli ganske så hissig når blåmeisen og fluesnapperen gjør krav på den samme boligen. Noen ganger ender basketaket med forferdelse.

– Utenfor reiret dominerer fluesnapperen. De er akrobater i luften. Da hender det at blåmeisen gir opp.

Inne i hulrommet er derimot blåmeisen den sterkeste. Blåmeisen har kraftige klør og nebb og kan drepe inntrengere. Det kan likevel være uheldig. Selv om blåmeisen vinner, vil fluesnapperen bli liggende og råtne i reiret. Da er jo slaget uansett tapt.

Danderte reir i fuglekasser

For å bevise teorien sin om at blåmeisen bruker fjær til å illudere et drapsåsted, gjennomførte Slagsvold et eksperiment på fluesnappere som forsøker å overta et blåmeisreir. Hvordan ville de reagere på fjærene?

Slagsvold hengte opp en rekke fuglekasser. Når fluesnapperen hadde bestemt seg for hvilken fuglekasse den ville ha, sperret Slagsvold åpningen på den og satte opp to nye fuglekasser rett ved siden av. I begge kassene lå det et blåmeisreir. Den ene var dandert med hvite fjær.

– Fluesnapperen nølte med å hoppe inn der det var hvite fjær.

Skepsisen til fluesnapperen økte med antall fjær. Skepsisen var dessuten mye større til hvite enn svarte fjær. Forklaringen er enkel. Det er stupmørkt i kassen. I lysstreifet fra åpningen er det lettere å se de hvite fjærene.

– På starten torde ikke fluesnapperne hoppe inn i fuglekassen med hvite fjær. De rygget ut igjen.

Det kunne ta flere timer før de tok sjansen. I mellomtiden ville blåmeisen ha rukket å komme tilbake etter jakten på mat.

Skremselstrikset fungerer også overfor andre blåmeis.

– De er også skeptiske til å entre et fremmed blåmeisreir hvis eierne har lagt igjen store, hvite fjær.

Tresvaler gjør det samme

Slagsvolds canadiske medforsker, Karen Wiebe testet ut det samme prinsippet på tresvaler, en stor spurvefugl som holder til på det amerikanske kontinentet og hekker i kasser.

Akkurat som blåmeisen dekorerer tresvalene reirene sine med hvite fjær. Konklusjonen til Wiebe er den samme som Slagsvolds. Også tresvalene danderer reirene sine med fjær for å skremme vekk andre fugler.

PS: Du lurer kanskje på hva blåmeishunnen gjør når hun ikke får lov til å komme tilbake til reiret og legge egget sitt der. Egget må uansett legges. Noen av dem gir opp og legger egget rett på bakken. Andre oppfører seg som gjøken. De legger egget i et annet blåmeisreir og lar artsfrendene fostre opp ungen deres.