Ny metode gir blodkreftpasienter håp

De har prøvd alt, allikevel blusser kreften opp – igjen og igjen. Behandlingen gir ikke resultatet alle håpet på.

– Sykdommen rammer ulikt fra pasient til pasient. Noen trenger ikke behandling i det hele tatt, mens andre blir alvorlig syke, forteller Sigrid Skånland. Hun forsker på den vanligste formen for blodkreft, nemlig kronisk lymfatisk leukemi. Skånland tilhører KG Jebsen-senter for B-cellekreft ved Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus.

Det finnes mange gode behandlingsmuligheter for disse pasientene. Men for dem som har gjennomgått alle mulighetene, blir spørsmålet: Hva gjør vi nå?

For noen pasienter er svaret at det ikke er stort mer å gjøre. Men nå – takket være innsatsen til Skånland og kollegene ved Institutt for kreftforskning på Radiumhospitalet, finnes håp om ny behandling – perfekt innrettet mot den enkelte pasienten.

Presisjonsmedisin

– Det er mye snakk om persontilpasset behandling. Da tenker vi som regel på det å gjøre genetiske tester av kreftcellene hos den enkelte pasienten og se om vi finner mutasjoner, skader i cellens arvestoff slik at de deler seg ukontrollert – og legemidler som retter seg akkurat mot disse mutasjonene.

– Men dessverre har ikke alle nytte av dette. Kanskje mangler kreftcellene mutasjoner, eller det finnes ikke noe kjent legemiddel som passer, eller de har ingen effekt på de løpske cellene.

Skånland har derimot valgt en mer direkte tilnærming.

– Vi utvikler det vi kaller funksjonell presisjonsmedisin. Vi tester ut medisiner direkte på kreftcellene, forteller hun.

Det finnes om lag to hundre ulike kreftformer og en lang rekke ulike legemidler. Kanskje én eller noen av dem kan hjelpe blodkreftpasientene som ikke blir friske av den vanlige behandlingen? ‘Off label’ snakker forskerne om. Det innebærer nettopp å prøve ut kreftmedisiner som er godkjent for én type kreft, på andre typer kreft. Men hvordan?

Å teste ut medisiner i pasientens kropp, utgjør stor risiko. Men hva med å gjøre det utenfor kroppen? Nettopp dét er det Sigrid Skånland og kollegene nå har fått til å gjøre.

På laboratoriet

Fra Rikshospitalet og spesialist i blodsykdommer, Geir E. Tjønnfjord, får forskerne blodprøver fra pasienter med leukemi. Forskerne skiller ut kreftcellene fra blodet.

I tanker med flytende nitrogen holder cellene 194 kuldegrader når Skånland henter dem opp, tiner dem til kroppstemperatur og setter i gang med å stimulere dem slik at de skal trives og vokse. Det har ikke vært helt enkelt å få til. Kreftcellene liker seg nemlig dårlig i laboratoriet.

– Når kreftcellene fjernes fra sitt vante miljø i kroppen, får de ikke lenger de samme signalene som de vanligvis får fra ulike celler i blodet. Vi har derfor brukt tid på å lage vekstforhold som likner mest mulig på mikromiljøet i blodet.

Kreftcellene skal jo ikke dø spontant – de skal leve lenge nok til at vi kan avsløre hvilke legemidler som mest effektivt tar livet av dem, påpeker hun.

Et helt bibliotek

En liten robot pipetterer nøyaktig like mange levende kreftceller ned i små hull på plastplater, til sammen flere millioner. I disse ‘brønnene’ finnes over hundre legemidler og hundre kombinasjoner av legemidler i fem ulike konsentrasjoner.

– Jeg kaller det legemiddelbiblioteket. Der er det både legemidler som er godkjent for å behandle kronisk lymfatisk leukemi, og legemidler som brukes til å behandle andre kreftformer.

Medisinene får tre dager i inkubatorskapet på seg til å virke, før Skånland tilsetter en kjemikalie som avslører hvilke kreftceller som fortsatt lever og hvilke som er døde. Da kan kreftcellene selv fortelle om behandlingen virker.  

– Et dataprogram fastslår hvilket legemiddel eller kombinasjon av legemidler som behandler kreften hos den enkelte pasienten aller best. Hvert medikament tester vi med fem ulike konsentrasjoner. Vanligvis er det slik at jo høyere konsentrasjon, jo bedre effekt. Men det er lite interessant om et legemiddel bare dreper med den høyeste konsentrasjonen – som pasienten uansett ikke ville tåle.

– Når vi ser at alle kreftcellene er døde av et legemiddel de har fått, da blir jeg virkelig glad.

Forutsier resultatet

Med denne nye metoden avslører forskerne hvordan kreftcellene kommer til å respondere på en behandling – før den starter.

– Dermed håper vi å kunne skåne pasientene for alvorlige bivirkninger og behandling som bare virker en kort periode, understreker Skånland.

Når alle analysene er klare – når forskeren har sett på alle mulige kombinasjoner av alle legemidler i alle de ulike dosene, blir legemiddelet, eller kombinasjonen av legemidler, valgt ut i samråd med pasientens kreftlege. Pasienten skal sikres den behandlingen som gir mest mulig effekt og minst mulig bivirkninger.  

Fikk en ny sjanse

Sigrid Skånland forteller om en studie de gjorde for et par år siden, publisert i tidsskriftet Haematologica, hvor de fulgte én pasient.

– Som mange andre pasienter med kronisk lymfatisk leukemi, hadde også han brukt opp alle behandlingsmulighetene som tilbys – men dessverre uten å bli frisk.

Takket være metoden til Skånland og kollegene, skulle han nå få en ny sjanse.

– Det legemiddelet som viste seg å være best i test, brukes i dag til å behandle beinmargskreft og er ikke godkjent til å behandle leukemi, forteller hun.

Kunstig intelligens hjelper

Legemiddelscreeningene som Skånland og kollegene gjennomfører, genererer store mengder informasjon.

– Datasettene er så svære at vi ikke klarer å se alt vi bør få øye på bare ved å gå gjennom dem manuelt. For å finne fram til rett behandling for hver enkelt pasient, trenger vi hjelp av maskinlæring og kunstig intelligens, påpeker hun.  

Sammen med fem partnere i Europa leder Skånland et eget EU-finansiert prosjekt for å utvikle maskinlæringsalgoritmer som kan forutsi hvordan kreftpasienten responderer på behandlingen.