Geologen ble besatt av kunst

– Jeg skjønte veldig raskt at dette var noe jeg bare måtte holde på med, forteller Henrik H. Svensen, som til daglig er professor på Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo. 

Han vokste opp som sønn av kunstneren Jan Svensen.

– Faren min var maler og grafiker. Jeg vokste opp med at man lager ting og at det hele tiden skjer noe. Sånn var det bare. 

Faren døde i 2018. 

– Da ble spørsmålet hva vi skulle gjøre med alle greiene hans. Kona mi ville gjerne ha grafikkpressa og litt annet utstyr. Jeg sa greit nok, vi kan se om vi får plass til det hjemme. 

Kona så ikke noe mer til den trykkpressa. 

– Jeg tok helt over – oppslukt av å lære meg de forskjellige teknikkene. Jeg ble helt besatt, sier Svensen, som nå forbereder sin andre separatutstilling på et galleri på St. Hanshaugen i Oslo. 

Bruker geologi som råmateriale

Kunst er mye teknikk og håndverk. Men kunstnere trenger som regel også et tema, i det minste en visuell impuls for kunsten sin.

Svensen skjønte at det kunstneriske råmaterialet la rett foran ham. 

– Jeg innså plutselig at mitt eget forhold til geologi alltid har vært veldig visuelt. Det er mange fellestrekk mellom vitenskap og kunst, uten at så mange tenker over det.

For eksempel legger han som foreleser over gjennomsnittet mye vekt på at elevene skal lære seg å lage skisser. 

– Det holder ikke med bilder når de skal lære seg å observere, det er for mye informasjon i det. Derfor skal de lære seg å trekke ut essensen av naturen ved å lære seg tegningen som håndverk. 

Tegn, struktur, tekstur

Geologer er opptatt av å se for seg hvordan ting har vært tidligere og å tolke naturen. 

– Vi ser etter tegn, strukturer, teksturer, mønstre og farger i bergarter og i landskap.    For Svensen er geologiske spor svært levende. 

– Ta for eksempel denne lavaklumpen her, sier Svensen og finner fram en stein fra hylla på kontoret sitt. 

– Den er fra et utbrudd på øya La Palma for litt over to år siden.  

Utbruddet var et strombolisk utbrudd, oppkalt etter vulkanen nord for Sicilia. Det er filmversjonen av vulkanutbrudd, med store mengder lava som strømmer nedover fjellsidene.

– Ved å se på denne lavaklumpen ser jeg med en gang hva det er en del av, og hva historien har vært.

– Når du lager kunst av det – hvordan kan kunstpublikummet se det samme som du ser? 

– Det er ingen følgetekster som forklarer hva de ser på. Kunsten må ha en verdi i seg selv. Det mest spennende er motivene som ligger på grensa mot det abstrakte, som ikke er overtydelige. 

Har nesten sluttet å skrive

Tidligere har Svensens kreativitet kommet til uttrykk gjennom kritikerroste, populærvitenskapelige bøker som «Et land av stein» og «Under asfalten». 

Det er mye godt å si om Svensens plutselige forandring til kunstner. Men det er dårlig nytt for dem som setter pris på Svensen som prosaist. 

– Jeg har nesten helt sluttet å skrive. Det var veldig interessant i starten, for snart 20 år siden, men ble i lengden litt for likt det jeg gjør på jobben.  

I kunsten er han friere.     

– Kunsten har ikke de samme reglene. Den skal for eksempel ikke publiseres på et stort forlag. Som kunstner kan jeg gjøre akkurat hva jeg vil. Det er veldig befriende. 

«Redd for antropocen»

Svensen jobber med grafikk i alle ledige stunder. 

– Jeg holder på nesten hver dag, på kveldstid og i helger. Og i ferier, smiler han.

I det siste har han jobbet med en serie tresnitt fra nabolaget sitt på Spikkestad i Asker. 

– Da de hogget skogen, dukket det opp et gammelt landskap av svaberg, leiravsetninger og sand. Det var tydelig at det for lenge siden hadde vært en bukt. 

Svensen fikk sett den tidstypiske naturødeleggelsen på nært hold. 

– Jeg fulgte med over flere år. Det endte til slutt med at de sprengte bort alt sammen, svabergene og alt.

Svabergene ble skapt gjennom over førti istider på over tre millioner år. De er slipt sakte ned til formasjonene vi ser langs kysten i dag. 

– Jeg har laget en serie med trykk som heter «Redd for antropocen», inspirert av dette landskapet og en sangtittel fra et svensk band som heter Amazon. 

Antropocen er foreslått som jordas nye, geologiske tidsalder, der menneskeheten er den dominerende kraft.  

Som geolog vet han mer om tap av arter og natur enn de fleste. 

– Det er det jeg jobber med – store kriser i jordas historie. Klimaendringer, masseutryddelser av arter fra langt tilbake i tid. 

Står i en spagat

Som akademiker og kunstner står han i en spagat. Geologen er en del av kunnskapsproduksjonen som legger til rette for gruvedrift og mineralutvinning. Kunstneren advarer mot konsekvensene av naturødeleggelser. 

– Som universitetsansatt føler jeg en slags forventning fra samfunnet om for eksempel å bidra til å finne nye mineraler. Det kan hende vi trenger det, men det er samtidig store problemer knyttet til det. 

Kunstneren ønsker å vise fram hva vi som samfunn og mennesker mister i den teknologiske utviklingen. 

– Jeg har ikke lyst til at alt bare skal akselerere – at forbruket skal øke og drive fram større og større endringer i naturen. 

Gjennom geologiske tegn har han sett hvor dramatisk det kan være. 

– I den aller største krisen forsvant 95 prosent av livet på jorda. Det tok nesten 10 millioner år før jorda var omtrent som før. Den gang var det langvarige og intense vulkanutbrudd som var årsaken. Neste gang kan det være vi mennesker.