Et skandinavisk designeventyr

Den danske vindmølla – det tydeligste symbolet på at fremtiden endelig var her for alle som la sommerferiene til Danmark de siste tiårene av forrige århundre.

Det ruvende og futuristiske landemerket produserte grønn strøm for vårt broderfolk i sør og ble som idé eksportert til store deler av verden.

Vi slenger for tiden om oss med uttrykket industrieventyr. Men den danske alliansen mellom design og økologi er et prosjekt som faktisk fortjener det forslitte suffikset. Det danske vindmølleeventyret. 

Det var en perfekt match mellom design og økologi.

– De skandinaviske landene er pionérer i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn, særlig hvis vi ser vekk fra Norges offshoreindustri. Ikke noe eksempel er tydeligere enn de danske vindmøllene, sier Kjetil Fallan.

Skandinavia er også spesielt kjent for sin designkultur. 

– Det var en perfekt match mellom design og økologi. Og i tillegg viste det seg at det kunne kommersialiseres. Hva mer kan man be om?

Startet på folkehøyskolene

Den erkedanske vindmøllen er tett koblet til et annet særdansk fenomen: folkehøyskolen. 

Ved Askov Højskole, som blant andre teller nordmennene Per Sivle og Kristofer Uppdal blant sine elever, bygde fysikeren og pedagogen Poul la Cour allerede i 1897 verdens første mølle som ikke skulle male korn eller pumpe vann. Den skulle generere elektroner som i høy hastighet ville skytes rundt til danske hus og hjem. 

– Det elektriske vindmølla var født, og det danske vindmølleeventyret var i gang. 

La Cour var en visjonær á la karakteren Lykke-Per kjent fra Henrik Pontoppidans bøker. Slik Lykke-Per kom fra en pietistisk familie, men hadde drømmer om å bygge en industrinasjon gjennom polytekniske studier, kastet teologistudenten La Cour kappen av seg og viet seg til de siste nyvinninger innen elektromagnetisk teori.

Kanskje design bør fokusere mer på å redusere forbruket enn på å øke produksjonen?

– Askov-møllen var viktig først og fremst som en idé og et prinsipp. Den viste at det var mulig å bruke vindmøller til å produsere strøm – selv om det tok lang tid å gjøre dem til en betydelig del av strømforsyningen.    

Møllene fikk Marshall-hjelp

Men La Cour var forut for sin tid. Så langt forut at han aldri ville få se noen av sine konstruksjoner i kommersiell bruk. 

Det skulle nemlig komme og gå 60 år og to verdenskriger før fysikerens drømmer ble virkelighet i stor skala.

– Etter andre verdenskrig var kullprisene høye og behovet for alternative energiformer prekært. 

Samtidig stilte USA penger til rådighet gjennom Marshall-hjelpen. 

– I 1954 ble 300 000 danske kroner stilt til rådighet til vindmølleforsøk, med likelydende sum gjort disponibel to år senere. 

La Cours gamle ideer ble tatt opp av skuffen.     

– Gedser forsøksmølle ble et landemerke både i bokstavelig og overført betydning da den sto ferdig i 1957. 

Vindmølla på Danmarks sydligste øy, Falster, ble et internasjonalt fenomen og tiltrakk seg lærenemme eksperter fra over 20 land. 

– Det var starten på en utvikling som skulle gjøre Danmark til det soleklart mest fremtredende landet på vindenergi.     

Klarte ikke å kopiere suksessen

Etter oljekrisa på 1970-tallet investerte mange land store summer i vindmøller, særlig vest-tyskerne og amerikanerne. Men prosjektene var toppstyrt og klarte ikke å hamle opp med møllene som ble laget av danske idealister og gründere.  

Det tydeligste symbolet på økologisk motkultur er Tvindmøllen.

– Disse feilet på spektakulært vis. En årsak kan ha vært at de hadde tette skott mellom fagfeltene og rent analytiske tilnærminger, i stedet for tverrfaglige prosesser og gradvis læring. 

I Danmark rådet på samme tid motkulturen. 

– Det tydeligste symbolet på økologisk motkultur er Tvindmøllen – en vindturbin som i 1978 ble konstruert og bygget av skolesamvirket Tvind ved Ulfborg på Vestjylland. 

Det ble sett på som et tydelig politisk statement å bygge verdens største vindmølle. 

– Det skulle trekke oppmerksomhet mot prosjektet og bygge opp under skolens ideologi. 

Tvindmøllen var verdens største da den ble satt i drift og sees på som viktig for vindkraftens endelige gjennomslag i Danmark. 

Eksportert til hele verden

«It never rains in southern California.» Men det blåser.
Den amerikanske vestkyststaten, som alene er verdens femte største økonomi, tok imot dansk teknologi med åpne armer etter at de amerikanske forsøkene mislyktes.

– Den danske økologibevegelsen var grunnleggende antikapitalistisk. I California var det mulig å tjene penger og redde verden. 

Selv om motkulturelle vindmøllentusiaster var drevet av et ønske om samfunnsendring og ideologisk overbevisning, ble vindmøllene spredt til verden på en langt mer pragmatisk og kapitalistisk bølge. 

– For dem handlet det å finne det beste vindmølledesignet mer om å tjene penger og redde sine foretak, enn om å redde verden. 

Vi regner i dag med at det fins godt over 400 000 vindmøller i verden som er basert på den danske designen – og tallet er raskt økende.

Vindmølleindustrien omsetter globalt for nærmere 1000 milliarder kroner årlig.

En del av dansk kulturarv

For danskene er vindmøller blitt en del av identiteten. Da regjeringen i 2006 etablerte en kulturell kánon, var Gedser-møllen ett av tolv utvalgte «verk» i kategorien design. Det er dansk kulturarv. 

– Oppfinnelsen av og kommersialiseringen av vindmøllene må kunne sees på som et av Skandinavias viktigste bidrag til økologisk design overhodet.

Vindmøller – ikke for alle

I dag har vi dem her hjemme også. Men mye av mystikken og tiltrekningskraften fra vindmølleeventyret forsvant da Høyesterett i 2021 slo fast at utbyggingen på Fosen i Trøndelag strider mot urfolks rettigheter. 

– Kommersialiseringen av vindmøller fører til noen paradokser som støy, visuell forurensning og naturskade.  

I California var det mulig å tjene penger og redde verden. 

De negative sidene ved vindmøller blir tydelige når utbyggingen skaleres opp. 

– Vindkraft vil nok forbli en del av kraftforsyningen også i fremtiden, men kan ikke alene besørge energiomstillingen. 
Elefanten i rommet er fremdeles at energiforbruket øker. 

– Kanskje design bør fokusere mer på å redusere forbruket enn på å øke produksjonen?