Abelprisen til vaskeekte stokastiker

Stikkordene for innsatsen til året Abelpris-vinner, Michael Talagrand, er hans banebrytende vitenskapelige bidrag innen sannsynlighetsteori og stokastikk.

Stokastikk er den eksakte læren om tilfeldigheter. Opprinnelsen til sannsynlighetsteori er knyttet til pengespill og vurdering av risiko.

Abelprisen tildeles Talagrand for arbeidet hans innenfor disse tre områdene:
 

1) Supremum i stokastiske prosesser. En stokastisk prosess er en rekke med tilfeldige hendelser. «Supremum» er den største verdien man kan forvente i en slik prosess. Høyden på bølger som slår innover stranden er en stokastisk prosess. Det er viktig å kjenne til størrelsen på den største bølgen som slår inn, for eksempel i løpet av en tiårsperiode.

2) Konsentrasjon av matematiske mål. Når en stokastisk prosess avhenger av flere uavhengige tilfeldigheter, har Talagrand vist at de ulike tilfeldighetene kan utligne hverandre og at dette overraskende nok kan gi mer forutsigbare resultater. Talagrand har gitt skarpe kvantitative estimater for dette. 

3) Spinnglass. Spinnglass er en spesiell form for materie med egenskaper som opprinnelig overrasket fysikerne. Talagrand benyttet kunnskapene sine i statistikk og sannsynlighetsteori til å vise grensene for hvordan spinnglass kan oppføre seg. Han fullførte dermed beviset i det arbeidet som ga Giorgio Parisi Nobelprisen i fysikk i 2021.

Ungdomstalent

Michael Talagrand ble født 15. februar 1952 i Frankrike. Han vokste opp i Lyon med en yngre søster, en far som var matematikkprofessor og en mor som var fransklærer.

Fem år gammel mistet han synet på det ene øyet på grunn av en genetisk sykdom. Ti år senere stod han i fare for å miste synet også på det andre øyet, og han gikk glipp av seks måneders skolegang. I frykten for å miste synet jobbet han ekstra hardt med skolearbeidet i denne perioden, og slik oppdaget han talentet for matematikk og fysikk. Senere studerte han matematikk ved det lokale universitetet i Lyon.

I 1974 fikk han tilbud om en forskerstilling ved Centre national de la recherche scientifique (CNRS) i Paris, og fullførte doktorgraden i 1977. Han var tilknyttet CNRS fram til han gikk av med pensjon i 2017. Han var medlem av forskergruppen for funksjonal-analyse ved det matematiske instituttet og var fra 1985 forskningsdirektør ved CNRS.

Uvanlig stil

Talagrands matematiske stil er uvanlig. Han studerer gjerne enkle problemer som en trinnvis tilnærming til følgende signifikante oppdagelser. Han har selv skrevet om sin metode at «det hjelper å være ydmyk og at han begynner med å fullt ut forstå de enkle tilfellene. «Når jeg arbeider med en hypotese, har jeg funnet det nyttig å vekselvis prøve å bevise og motbevise den. Fremgangen har kommet i sprang, omtrent slik man finner to puslespillbiter som passer sammen. Det skjer på et øyeblikk. Nå forstår du, og øyeblikket før gjorde du det ikke. Etter en slik fremgangsmåte, vil du ha et mye klarere bilde av problemet.»

"Talagrand er en enestående og svært produktiv matematiker som har forandret sannsynlighetsteori, funksjonalanalyse og statistikk. Han har hatt en enorm innvirkning på matematikk og anvendelsen av denne», poengterer Lise Øvreås, preses ved Det Norske Videnskaps-Akademi, i pressemeldingen.

Prisen på 7,5 millioner kroner deles ut av en representant fra Kongehuset i universitetets aula i Oslo tirsdag 21. mai.