Ny metode kan avsløre flåttbakteriene

To erfarne biologer ved Universitetet i Oslo har det siste året opplevd noe som de færreste forskere får erfare, nemlig å bli oppsøkt av en stor og vedvarende strøm av mennesker – fra hele landet – som ber om hjelp.

– Hit til Kristine Bonnevies hus på Blindern kommer folk som er så syke at de knapt kan stå på beina. De er fortvilet, for de har ikke fått noen diagnose og dermed heller ingen god behandling.

Mange mistenker at de har utviklet kronisk borreliose etter flåttbitt, og at de har gått med sykdommen lenge. Men testene som det offentlige helsevesenet bruker, viser ikke det. Til oss kommer de med blodprøver som de vil vi skal undersøke. De har hørt nyss om at vi har utviklet en metode som kan gi dem svar, forteller Ivar Mysterud og Morten Laane. Den nye og oppsiktsvekkende metoden er nettopp publisert i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports.

Når kroppen angripes av en bakterie, vil det dannes antistoffer. Slike antistoffer er det mulig å påvise i blodprøver og i ryggmargsvæske.

– Når prøvene ikke kan vise at kroppen har dannet antistoffer mot borreliabakterien, tas dette som bevis for at flåttbitt ikke er årsaken til symptomene som pasientene har.

Undertrykker kroppens forsvar

– Vi mener, i motsetning til hva som sies fra offisielt hold, at antistoffreaksjonen avtar hos dem som har vært syke lenge, og at det bare er de færreste med kronisk borreliose som får utslag på blodtestene. Borreliainfeksjonen undertrykker immunsystemet, slik at det ikke virker ordentlig. Det er én av flere grunner til at det er vanskelig å gi en sikker diagnose.

Testene som brukes i dag, fanger bare delvis opp sykdom som skyldes flåttbitt. Gjennom grundige studier over mange år har de to biologene dannet seg et bilde av livssyklusen til borreliabakterien og alle de ulike formene den opptrer i. Borreliabakterien er en trådformet og spiralsnodd bakterie, en såkalt spiroket. Den kan bore seg inn i blodcellene våre, og den følger blodstrømmen rundt i kroppen.

– Bakterien spres derfor raskt og kan i prinsippet infisere alle vev og organer, også hjernen. Derfor er symptomene så mange og ulike. I tidlig fase er symptomene gjerne lette; som hodepine, muskelsmerter og feber. Men i noen tilfeller kan sykdommen bli langvarig eller kronisk, og symptomene kan variere veldig: Stikkende smerter, svikt i korttidshukommelse, vedvarende utmattelse, uvanlig lang restitusjonstid etter anstrengelser, varige hudforandringer, leddsmerter, lammelser, nervøse forstyrrelser og depresjoner. En viktiggrunn til at kronisk borreliose ofte forblir udiagnostisert, er at symptomene er lite forstått.

Diagnosen kronisk borreliose er omstridt. Det norske helsevesenet mener at en fire ukers antibiotikakur skal være nok til å ta livet av alle borreliabakterier i kroppen.

Men så enkelt er det ikke, mener de to biologene:

– Vi har sterke indikasjoner på at om du først får bakterien inn i blodbanen, så har du den resten av livet, sier de.

Filmer bakteriene

De to forskerne gjør noe som de er ganske alene om å gjøre; de undersøker levende blodprøver i mikroskop – over tid. De har sett på blodet til et stort antall personer som mistenker at de er kronisk syke etter flåttbitt.

– Vi studerer bakterienes atferd direkte gjennom mikroskopet. Vi har tatt tusenvis av bilder, og vi filmer bevegelsesmønstret i sann tid eller med tidsforkorting. Da kan vi se hvordan bakteriene går inn og ut av blodcellene og svømmer rundt i blodvæsken. Dette er kraftfulle metoder, men ingen bruker dem lenger, konstaterer Laane. Selv regnes han som en av de aller fremste innen mikroskopi og har studert bakterier i over 50 år.

Raske og smarte

Laane og Mysterud har erfart hvor vanskelig det kan være å synliggjøre bakteriene i blodet. De opptrer nemlig i mange ulike former og fasonger, og de er flinke til å kamuflere seg: Så snart de svært bevegelige og aktive bakteriene får dårligere leveforhold, omdannes de raskt til cyster, som er hvilestadier. Bakteriene kan også sitte sammen i kolonier i en slimmasse, i såkalte biofilmer. Da er de beskyttet mot ytre trusler, som antibiotika, desinfeksjonsmidler og kroppens eget immunsystem. Når miljøet igjen blir gunstig, går borreliabakterien tilbake til sin vanlige spiralform. Både cyster og enkeltstrukturer kan spire og produsere nye, korketrekkerformete spiroketer når leveforholdene blir gode.

– Fordi bakteriene har mange stadier i sin livssyklus, som cyster, “perler” og forskjellige trådformer, er det lett å forveksle dem med biter fra celler under nedbryting eller med andre bakterier. Borreliabakteriene er dessuten gramnegative, det vil si at de har tynn cellevegg og derfor er vanskelige å farge. Da er de også vanskelige å påvise i celler og vev.

Når det for eksempel lages et blodpreparat på en klinikk, spres bakteriekulturen på et objektglass og tørkes inn. Da er lysbrytningen identisk i bakterien og det utenfor, og bakteriene kan ikke gjøres synlige. Dessuten er det ofte få bakterier i hvert preparat, og de overses derfor lett.

Gjennom å utvikle noen smarte mikroskopiteknikker, har forskerne nå greid å få borreliabakteriene tydelig fram – også i blodet til enkelte mennesker som ikke har symptomer på sykdom.

Får bakteriene fram

– Med vår metode trer borreliabakteriene i de røde blodcellene tydelig fram etter ett til to døgn i romtemperatur. Vi greier å gjøre bakteriene synlige uten bruk av farging – som bare kan utføres på døde preparater. Når vi holder bakteriene levende, kan vi følge med på hva som skjer i mikroskopet.

Forskerne tilsetter en tynn saltløsning til blodpreparatet. Da sveller blodcellen og mesteparten av blodplasmaet løser seg opp og forsvinner.

– De utvidete røde blodcellene kommer tydelig fram, og bildene er skarpere og tydeligere enn ved andre metoder vi vet om, og de viser ofte utrolige detaljer. Vi kan observere hvordan bakteriene kryper ut av blodcellene. Ikke alle strukturene er komplette bakterier når blodcellene kvitter seg med uønsket materiale. Ved å eksperimentere med styrken på saltblandingen, kan borreliabakterien i ulike stadier av sin livssyklus forstørres ytterligere, og enda flere detaljer kommer til syne.

En vanlig oppfatning er at borreliabakteriene i menneskeblod har skrueform eller sikksakkform. Men fravær av slike former i blodet utelukker ikke at bakterien finnes. Forskerne ser nemlig eksempler på at bakteriene retter seg ut etter 24 timer, eller de kan være ørsmå strukturer med enkle geometriske former, eller at de danner runde kuler og går inn i et hvilestadium.

– Våre eksperimenter viser at bortimot alle bakteriene endrer seg til cystiske former i løpet av bare én time. Da kan vi eksponere dem for nær sagt hva som helst av potensielle medisiner, men ingenting virker.

Det er velkjent at disse bakteriene forflytter seg til steder i kroppen med lite oksygen, hvor de trives godt som f.eks. i leddvev. Her ligger de og venter til personens helse svekkes. Stadig lekker det bakterier ut i blodbanen. Pasienten får antibiotika som ødelegger det som lekker ut, immunsystemet tar seg opp igjen og behandlingen stopper. Men kilden finnes i kroppen like fullt.

Ekstremt komplisert

Forskningen på borreliabakterier og flåttoverførte sykdommer har nærmest eksplodert internasjonalt de senere årene. Likevel mener Mysterud og Laane at kunnskapen om

bakterien fortsatt er svært mangelfull.

– Vi kan finne borreliabakterier i blodet, men symptomene har ikke noe med borreliose å gjøre. Eller symptomene er nettopp knyttet til borreliose. Det er mange trinn imellom, men dette blir aldri diskutert. Ordskiftet som pågår nå, blir mye en skinndiskusjon, for dette er egentlig vanvittig innviklet. Jeg har påpekt et problem som ingen har tatt særlig alvorlig, etter min mening, i hvert fall ikke blant mange leger, sier Laane.