Ny metode kan avsløre flåttbakteriene

Med en enkel metode kan mennesker som er blitt alvorlig syke etter flåttbitt, endelig få vite sikkert om de har bakterier i blodet.

LARS MONSENS BLOD: Blant de mange syke som har kommet til de to biologene på Blindern med prøver av blodet sitt, er Lars Monsen. Blodet hans er et av de aller mest forurensete som forskerne har sett. Det er fullt av bakterier og andre urenheter, som bildet viser. Den norske villmarks- og ekspedisjonsfareren har en tung infeksjon i kroppen som blant annet skyldes borreliabakterier. (FOTO: Morten Laane)

To erfarne biologer ved Universitetet i Oslo har det siste året opplevd noe som de færreste forskere får erfare, nemlig å bli oppsøkt av en stor og vedvarende strøm av mennesker – fra hele landet – som ber om hjelp.

– Hit til Kristine Bonnevies hus på Blindern kommer folk som er så syke at de knapt kan stå på beina. De er fortvilet, for de har ikke fått noen diagnose og dermed heller ingen god behandling.

Mange mistenker at de har utviklet kronisk borreliose etter flåttbitt, og at de har gått med sykdommen lenge. Men testene som det offentlige helsevesenet bruker, viser ikke det. Til oss kommer de med blodprøver som de vil vi skal undersøke. De har hørt nyss om at vi har utviklet en metode som kan gi dem svar, forteller Ivar Mysterud og Morten Laane. Den nye og oppsiktsvekkende metoden er nettopp publisert i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports.

Når kroppen angripes av en bakterie, vil det dannes antistoffer. Slike antistoffer er det mulig å påvise i blodprøver og i ryggmargsvæske.

– Når prøvene ikke kan vise at kroppen har dannet antistoffer mot borreliabakterien, tas dette som bevis for at flåttbitt ikke er årsaken til symptomene som pasientene har.

 

Undertrykker kroppens forsvar

– Vi mener, i motsetning til hva som sies fra offisielt hold, at antistoffreaksjonen avtar hos dem som har vært syke lenge, og at det bare er de færreste med kronisk borreliose som får utslag på blodtestene. Borreliainfeksjonen undertrykker immunsystemet, slik at det ikke virker ordentlig. Det er én av flere grunner til at det er vanskelig å gi en sikker diagnose.

Testene som brukes i dag, fanger bare delvis opp sykdom som skyldes flåttbitt. Gjennom grundige studier over mange år har de to biologene dannet seg et bilde av livssyklusen til borreliabakterien og alle de ulike formene den opptrer i. Borreliabakterien er en trådformet og spiralsnodd bakterie, en såkalt spiroket. Den kan bore seg inn i blodcellene våre, og den følger blodstrømmen rundt i kroppen.

– Bakterien spres derfor raskt og kan i prinsippet infisere alle vev og organer, også hjernen. Derfor er symptomene så mange og ulike. I tidlig fase er symptomene gjerne lette; som hodepine, muskelsmerter og feber. Men i noen tilfeller kan sykdommen bli langvarig eller kronisk, og symptomene kan variere veldig: Stikkende smerter, svikt i korttidshukommelse, vedvarende utmattelse, uvanlig lang restitusjonstid etter anstrengelser, varige hudforandringer, leddsmerter, lammelser, nervøse forstyrrelser og depresjoner. En viktiggrunn til at kronisk borreliose ofte forblir udiagnostisert, er at symptomene er lite forstått.

Diagnosen kronisk borreliose er omstridt. Det norske helsevesenet mener at en fire ukers antibiotikakur skal være nok til å ta livet av alle borreliabakterier i kroppen.

Men så enkelt er det ikke, mener de to biologene:

– Vi har sterke indikasjoner på at om du først får bakterien inn i blodbanen, så har du den resten av livet, sier de.

 

SKJULT HELSEPROBLEM: – Vi vet at borreliabakterier kan infisere alle deler av kroppen. Dersom blodtestene  helsevesenet bruker ikke fanger opp bakteriene godt nok, kan vi bare spekulere på om mange har fått sine liv ødelagt etter en enkelt blodoverføring. Borreliabakterien er nært beslektet med den livsfarlige syfilisbakterien, og vi kan ikke utelukke at også borreliabakterien smitter ved kjønnslig omgang, erkjenner Morten Laane og Ivar Mysterud. (FOTO: Ola Sæther)

Filmer bakteriene

De to forskerne gjør noe som de er ganske alene om å gjøre; de undersøker levende blodprøver i mikroskop – over tid. De har sett på blodet til et stort antall personer som mistenker at de er kronisk syke etter flåttbitt.

– Vi studerer bakterienes atferd direkte gjennom mikroskopet. Vi har tatt tusenvis av bilder, og vi filmer bevegelsesmønstret i sann tid eller med tidsforkorting. Da kan vi se hvordan bakteriene går inn og ut av blodcellene og svømmer rundt i blodvæsken. Dette er kraftfulle metoder, men ingen bruker dem lenger, konstaterer Laane. Selv regnes han som en av de aller fremste innen mikroskopi og har studert bakterier i over 50 år.

Raske og smarte

Laane og Mysterud har erfart hvor vanskelig det kan være å synliggjøre bakteriene i blodet. De opptrer nemlig i mange ulike former og fasonger, og de er flinke til å kamuflere seg: Så snart de svært bevegelige og aktive bakteriene får dårligere leveforhold, omdannes de raskt til cyster, som er hvilestadier. Bakteriene kan også sitte sammen i kolonier i en slimmasse, i såkalte biofilmer. Da er de beskyttet mot ytre trusler, som antibiotika, desinfeksjonsmidler og kroppens eget immunsystem. Når miljøet igjen blir gunstig, går borreliabakterien tilbake til sin vanlige spiralform. Både cyster og enkeltstrukturer kan spire og produsere nye, korketrekkerformete spiroketer når leveforholdene blir gode.

– Fordi bakteriene har mange stadier i sin livssyklus, som cyster, “perler” og forskjellige trådformer, er det lett å forveksle dem med biter fra celler under nedbryting eller med andre bakterier. Borreliabakteriene er dessuten gramnegative, det vil si at de har tynn cellevegg og derfor er vanskelige å farge. Da er de også vanskelige å påvise i celler og vev.

Når det for eksempel lages et blodpreparat på en klinikk, spres bakteriekulturen på et objektglass og tørkes inn. Da er lysbrytningen identisk i bakterien og det utenfor, og bakteriene kan ikke gjøres synlige. Dessuten er det ofte få bakterier i hvert preparat, og de overses derfor lett.

Gjennom å utvikle noen smarte mikroskopiteknikker, har forskerne nå greid å få borreliabakteriene tydelig fram – også i blodet til enkelte mennesker som ikke har symptomer på sykdom.

STERILT? En vanlig oppfatning blant leger er at blodet vårt er bortimot sterilt. Røde blodceller har ingen cellekjerne og skal ikke inneholde noen ting. En titt på bildene som Morten Laane og Ivar Mysterud har tatt av blodceller fra syke mennesker, viser imidlertid noe ganske annet.

Bildet viser røde blodceller med det forskerne mener er slangeformede og perleformede borreliabakterier inne i cellene. De har sågar filmet hvordan bakteriene borrer seg inn i blodcellene. (FOTO: Morten Laane) 

Får bakteriene fram

– Med vår metode trer borreliabakteriene i de røde blodcellene tydelig fram etter ett til to døgn i romtemperatur. Vi greier å gjøre bakteriene synlige uten bruk av farging – som bare kan utføres på døde preparater. Når vi holder bakteriene levende, kan vi følge med på hva som skjer i mikroskopet.

Forskerne tilsetter en tynn saltløsning til blodpreparatet. Da sveller blodcellen og mesteparten av blodplasmaet løser seg opp og forsvinner.

– De utvidete røde blodcellene kommer tydelig fram, og bildene er skarpere og tydeligere enn ved andre metoder vi vet om, og de viser ofte utrolige detaljer. Vi kan observere hvordan bakteriene kryper ut av blodcellene. Ikke alle strukturene er komplette bakterier når blodcellene kvitter seg med uønsket materiale. Ved å eksperimentere med styrken på saltblandingen, kan borreliabakterien i ulike stadier av sin livssyklus forstørres ytterligere, og enda flere detaljer kommer til syne.

En vanlig oppfatning er at borreliabakteriene i menneskeblod har skrueform eller sikksakkform. Men fravær av slike former i blodet utelukker ikke at bakterien finnes. Forskerne ser nemlig eksempler på at bakteriene retter seg ut etter 24 timer, eller de kan være ørsmå strukturer med enkle geometriske former, eller at de danner runde kuler og går inn i et hvilestadium.

– Våre eksperimenter viser at bortimot alle bakteriene endrer seg til cystiske former i løpet av bare én time. Da kan vi eksponere dem for nær sagt hva som helst av potensielle medisiner, men ingenting virker.

Det er velkjent at disse bakteriene forflytter seg til steder i kroppen med lite oksygen, hvor de trives godt som f.eks. i leddvev. Her ligger de og venter til personens helse svekkes. Stadig lekker det bakterier ut i blodbanen. Pasienten får antibiotika som ødelegger det som lekker ut, immunsystemet tar seg opp igjen og behandlingen stopper. Men kilden finnes i kroppen like fullt.

Ekstremt komplisert

Forskningen på borreliabakterier og flåttoverførte sykdommer har nærmest eksplodert internasjonalt de senere årene. Likevel mener Mysterud og Laane at kunnskapen om

bakterien fortsatt er svært mangelfull.

– Vi kan finne borreliabakterier i blodet, men symptomene har ikke noe med borreliose å gjøre. Eller symptomene er nettopp knyttet til borreliose. Det er mange trinn imellom, men dette blir aldri diskutert. Ordskiftet som pågår nå, blir mye en skinndiskusjon, for dette er egentlig vanvittig innviklet. Jeg har påpekt et problem som ingen har tatt særlig alvorlig, etter min mening, i hvert fall ikke blant mange leger, sier Laane.

Av Trine Nickelsen
Publisert 10. mai 2013 07:02 - Sist endret 9. mars 2015 09:57

Hva er vitsen med denne testen hvis den også påviser "borelliabakterier" i blodet til folk som er friske?

Er den validert på noen som helst måte? Forsvinner "bakteriene" etter behandling?

Hvordan vet dere at det er bakterier, er dette bekreftet med feks PCR? 

gnifetti@webid.uio.no - 10. mai 2013 11:26

Etter å ha lest litt mer ser jeg at denne nye "metoden" er helt udokumentert. Har den da noe å gjøre på "forskingsmagasinet" apollons forside å gjøre???

gnifetti@webid.uio.no - 10. mai 2013 11:48

Nei. Dagbladet hadde vært et mer egnet forum. Denne artikkelen er helt blottet for faglige innvendinger og kritiske spørsmål. Aftenpostens presentasjon 8. mai er faktisk bedre, den formidler også noen av innvendingene.

ergon@webid.uio.no - 10. mai 2013 12:25

Nyheten om professor Laane (og Mysterud) sine funn har vært presentert i TV2, Aftenposten og Dagbladet - og altså i forsningsmagasinet Apollon. Jeg vet ikke hvor mye vi skal forlange av vanlige journalister.

Men til Apollon vil jeg spørre: Har dere i det hele tatt lest artikkelen til Laane og Mysterud i Biological and Biomedical Reports? Den kan lastes ned her:http://www.biomedicalreports.org/index.php?journal=bbr

Journalister i et forskningsmagasin burde nokså raskt merke seg følgende:

1. Direkte påvisning av borreliabakterier i blod - og dessuten dokumentasjon av borreliainfeksjon hos pasienter med den omstridte tilstanden "kronisk borreliose" er en verdensnyhet. Hvorfor, mon tro, havner en slik verdensnyhet ikke i Lancet, Nature, NEJM, BMJ, Science eller et annet tungt tidsskrift - men i et bortgjemt, nystartet lite tidsskrift som hovedsakelig publiserer artikler fra asiatiske og østeuropeiske forskningsmiljøer?

2. Hvilket fagmiljø er det Laane&Mysteruds forskning springer ut av? Norske forskere er langt framme når det gjelder borrelia-forskning - i hvilken grad er dette arbeidet utført i samarbeid med dem? Hvor er sporene av at Laane&Mysteruds forskning er kvalitetssikret gjennom samspill med humanmedisinske fagmiljøer?

3. Når man leser artikkelen: Hvor, i denne artikkelen, har Laane&Mysterud beskrevet pasientmaterialet/studiepopulasjonen som deres forskning er utført på? Hvordan kan vi vite om disse personene som blodet er hentet fra, faktisk har symptomer, funn eller laboratorietester som bekrefter/avkrefter at de har borreliose? Hvor er kontroll-materialet? Og ikke minst - hvilken gullstandard har professorene brukt for å sammenligne mikroskopi-metoden med?

4. Har journalisten tittet på referanselista til Mysterud&Laanes artikkel? 7 av 30 referanser er til Laanes egne arbeider, men bare delvis peer-reviewede. Noen av refarensene er til YouTube-videoer, eller til websites for Lyme Borreliose-foreninger. En er en "personal communication" - et brev fra en mann til en annen mann - ikke til forfatterne selv, altså. Noen av de 30 referansene er rene historiske referanser. Hadde jeg vært reviewer på denne artikkelen (helt uavhengig av syn på borreliose-spørsmålet) ville jeg slaktet denne ref.lista.   Men det viktigste er vel at heller ikke referansene bidrar til å kaste lys over spørsmålene i punkt 3 - hvordan har forskerne kommet fram til sine funn? Hva bygger dette på? Det er forsåvidt bra at de detaljert har forklart hvordan de utfører selve mikroskopien - men det må da bli opp til noen andre forskere å finne ut om denne metoden faktisk kan brukes til noe.

4. På Laanes nettside framgår ta han har formidlet disse funnene helt fra 2009 av. Som sagt kan det revolusjonere et svært omstridt felt, dersom dette er hold i. Hvorfor har det ikke vekket større oppmerksomhet i løpet av 4 år - dersom dette er en forskningsnyhet? Hvorfor har ikke Apollon forsøkt å innhente synspunkter fra andre forskere og fagfolk, som kan sette Laane&Mysteruds funn i perspektiv?

Det er for så vidt flott at forskere utforsker nytteverdien av mikroskopi i borrelia-diagnostikken, som nevrolog (og ikke mikrobiolog) har jeg stundom lurt på hvorfor mikroskopi ikke var mer benyttet. Kanskje er professorene inne på noe her. Men i så fall har de framlagt sine resultater på en måte som er nesten uforståelig, og helt uegnet til å informere oss som jobber innenfor humanmedisisnke kliniske- og laboratoriefag. Jeg kjenner ikke biologien som fagfelt, men innenfor medisinen har vi i hvert fall strenge krav til presentasjon av vitenskapelige funn, slik at leseren skal kunne forstå hva som ble gjort og hva som ble funnet, skal kunne etterprøve forskernes konklusjoner, og bruke deres funn i videre arbeid. Jeg synes det er veldig rart at ikke et forskningsmagasin som Apollon umiddelbart konstaterer at denne artikkelen til Mysterud&Laane har fatale mangler i så måte.

Det "verste" er at Apollons artikkel har blitt solgt videre til i hvert fall Aftenposten og Dagbladet, og slik spres nyheten som kanskje ikke er en nyhet i det hele tatt.

morteaho - 10. mai 2013 14:57

Det er jo ikke første gang Ivar Mysterud vet å presentere overraskende nye funn innen medisinen:

http://www.earthinginstitute.net/buzz/norweg_jan11.pdf

http://tidsskriftet.no/article/2207603

einarmei - 10. mai 2013 20:22

Beklager feil i forrige kommentar, dette er dessverre artikler skrevet av Iver Mysterud, sønnen til Ivar Mysterud.

einarmei - 11. mai 2013 21:25

Eplet faller tydeligvis ikke langt fra stammen...

gnifetti@webid.uio.no - 13. mai 2013 19:50

1. Slik pasientkontakt, analyse og respons til pasientene er beskrevet i artikkelen, bør det vurderes om dette skal politianmeldes som brudd på forskriftene om medisinsk laboratorie- (og røntgen-) virksomhet. I tillegg til å stoppe en uansvarlig virksomhet med uforutsigelige konsekvenser for pasientene, ville en slik anmeldelse tjene til å illustrere hva som kreves for kliniske laboratorieundersøkelser. Kvakksalverloven i sin gamle form er opphevet, men mange har savnet den og det stilles fortsatt krav her i landet til diagnostikk og behandling.

2. Apollon er et tidsskrift om forskning og drives av presumptivt seriøse journalister. Glemte man alle prinsipper for god journalistikk da artikkelen ble skrevet? Hvor er kildekritikken?

3. Heldigvis er det kommet noen kritiske kommentarer her til nettutgaven. Særlig Morten Andreas Horns innlegg summerer opp mye av det som forhåpentlig mange lesere tenkte da de så dette. Men når det spres videre til større media, blir det jo enda mer alvorlig, og der er det neppe lesere som går hit for å sjekke kommentarene. Redaktøren må ta sitt ansvar og forhøre seg med andre kilder og lage en balanserende oppfølging til denne skandaløse artikkelen. (Selv leste jeg den først nylig i en papirutgave, derfor kommer beklageligvis disse synspunktene sent).

Stein Bergan - 6. juni 2013 12:00

Helsetilsynets dom

Helsetilsynet, som fører tilsyn etter helseforskningsloven, kom 6.3.2014 med sin avgjørelse i tilsynssaken mot Universitetet i Oslo og Mysterud & Laane. Helsetilsynet skriver:

«Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd på helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13. (…) Statens helsetilsyn ser særlig alvorlig på at prosjektet ikke er godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Driften av forskningsprosjektet anses uforsvarlig. Statens helsetilsyn finner det derfor nødvendig å pålegge Universitetet i Oslo som forskningsansvarlig å stanse forskningsprosjektet. Dette innebærer også at den tilhørende forskningsbiobanken må nedlegges, og innholdet destrueres.»

Dette er en alvorlig sak, og Universitetet i Oslo har akseptert dommen.

Dette viser at kritikken mot denne "forskningen" har vært berettiget. Mysterud og Laane og deres foresatte ved Institutt for biovitenskap har gjort pasientene en bjørnetjeneste. Det trengs mer forskning om kroniske sykdommer og om flåttbårne infeksjoner, men denne forskningen må som all annen forskning på mennesker, følge regelverket som skal beskytte pasientene.

Preben Aavitsland

lege, epidemiolog, Epidemi

Preben@webid.uio.no - 2. apr. 2014 12:45

Blindet utprøving av Mysterud og Laanes metode

Alt oppstyret som Mysterud & Laanes virksomhet og påstander skapte, gjorde at Folkehelseinstituttet i mai 2014 inviterte dem til en blindet utprøving av den nye metoden deres. Ifølge protokollen skulle de to mikroskopere blodprøver fra 30-40 friske personer og 20 av pasientene som de tidligere hadde påvist Borrelia hos. Mikroskoperingen skulle skje uten at de to visste hvem blodprøvene stammet fra. De samme blodprøvene skulle også undersøkes med en PCR-metode (påvisning av smittestoffenes arvestoff) ved fire uavhengige laboratorier, som heller ikke fikk vite hvem blodprøvene stammet fra.

Nå har Folkehelseinstituttet lagt ut konklusjonene fra denne utprøvingen. (En vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse.) Resultatene er entydige:

"Det ble ved mikroskopi påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientprøver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia."

Det er dermed helt klart at Mysterud & Laanes metode er verdiløs. De to "ser" smittestoffer både hos friske og syke, men funnene kan ikke verifiseres med andre, mer følsomme metoder.

Igjen får vi bekreftet at kritikken mot Mysterud og Laanes virksomhet har vært berettiget, både juridisk og faglig. Nå bør de unnskylde seg overfor pasientene. Og Universitetet i Oslo må rydde opp, be pasientene om unnskyldning og tilby dem undersøkelse og erstatning.

Preben Aavitsland

lege, epidemiolog, Epidemi

 

 

 

Preben@webid.uio.no - 6. mars 2015 11:30

Utprøving av Mysterud & Laanes metode publisert

En internasjonal gruppe av forskere har samarbeidet med Mysterud & Laane om utprøving av deres metode for mikroskopiering av Borrelia og Babesia. Studien er nå publisert i tidsskriftet Infectious Diseases. Her kommer det blant annet fram at de to i sitt mikroskop kunne "se" Borrelia i blodet til 61 % av friske kontrollpersoner, og at 85 % av de friske kontrollpersonene hadde babesia i sitt blod. Disse andelen var høyere enn i pasientgruppen. Funnene lot seg ikke verifisere med andre metoder.

Det er dermed endelig bekreftet at Mysterud & Laanes metode er verdiløs. Før deres virksomhet ble stoppet av Helsetilsynet, rakk de å "diagnostisere" sykdom hos opp mot hundre personer. Det er nå på høy tid at de to og Universitetet i Oslo rydder opp, ber pasientene om unnskyldning og tilbyr dem undersøkelse og erstatning.

 

Preben Aavitsland

lege, epidemiologi, Epidemi

 

Preben@webid.uio.no - 4. mars 2016 14:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere