Sterke reaksjoner på borrelia-oppslag i Apollon

– Det finnes ingen dokumentasjon på at de mangfoldige strukturene som sees på bildene, faktisk er borreliabakterier. Artikkelen framstiller ukritisk en lite utprøvd og derfor usikker metode som en sikker test på sykdom, sier professor Åse Mygland. Hun får støtte av flere.

KRITIKK: Innholdet i artikkelen "Klassisk mikroskopi avslører borreliabakteriene" og presentasjonen av biologenes påstander og metode, har vakt reaksjoner.

En av dem som har reagert på artikkelen "Klassisk mikroskopi avslører borreliabakteriene", som stod på trykk i forrige utgave av Apollon, er professor i allmennmedisin ved UiO, Morten Lindbæk.

– Steiner for brød

– Det er viktig å ha et pasientperspektiv på dette. I praksisen min møter jeg stadig pasienter med kroniske smertetilstander eller utmattelsessyndromer av ulike typer. Mange har ikke fått svar på spørsmål de sliter med og heller ingen behandling som gjør dem friske. Når Laane og Mysterud går så langt som de gjør i å stille diagnoser og gi ulike råd kun basert på et mikroskopifunn, påtar de seg et stort ansvar, og de går også langt utover sitt kompetanseområde. Å komme med enkle svar på denne typen problemer, kan lett bli uetisk.

Lindbæk viser til forskernes påstand om at en fire ukers antibiotikakur ikke er nok til å knekke borreliabakterien. – Med tilnærmingen deres skal pasientene gå på antibiotika i tre-seks-ni, ja, kanskje opp til tolv måneder. I tillegg til at en slik behandling kan være farlig for den enkelte pasienten, skaper det en holdning til antibiotika vi ikke ønsker. Bredspektret antibiotika, som er det vi snakker om her, gir mest resistensutvikling av bakteriene – ikke bare i den enkelte pasienten, men i miljøet omkring, fastslår han.

Lindbæk er leder for antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP), som har ansvar for utarbeidelsen av nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk utenfor sykehus. Senteret er også en viktig deltaker i Nortick, et tverrvitenskapelig nettverk av forskere innen borreliadiagnostikk og behandling.

– Lite troverdig

– Artikkelen er kritikkverdig fordi den ukritisk framstiller en lite utprøvd og derfor usikker metode som en sikker test på sykdom, sier professor Åse Mygland, spesialist i nevrologi ved Sørlandet sykehus, Kristiansand. Sykehuset er referanselaboratorium for borreliose, og Mygland har vært med på å utarbeide europeiske retningslinjer for diagnostikk og behandling av borreliainfeksjoner i nervesystemet. – I helsevesenet vårt stilles det strenge vitenskapelig baserte kvalitetskrav til diagnostiske tester før de kan brukes på syke mennsker. Testene må prøves ut på et tilstrekkelig antall syke og friske mennesker for å finne ut om de faktisk viser det vi er ute etter. Å bruke usikre tester som ikke er kvalitetssikret, som den omtalte mikroskopimetoden, på syke mennesker, kan gi store skader; falske forhåpninger, feildiagnostikk og feilbehandling, sier hun.

I artikkelen hevdes det at mikroskopi avslører borreliabakterien. Dette mener Mygland er lite troverdig.

– Det finnes ingen dokumentasjon på at de mangfoldige strukturene som sees på bildene, faktisk er borreliabakterier. Det er flere måter dette kunne vært slått fast på: enten ved immunfarging, som er binding av merkede antistoffer, eller PCR, hvor bakteriens genmateriale påvises, eller gjennom å dyrke bakteriene. Uten slike kontrollundersøkelser kan vi ikke vite sikkert hva strukturene som sees i mikroskopet, faktisk er.

– Uten verdi

En annen som har reagert kraftig på oppslaget i Apollon, er medisinprofessor Anne Spurkland ved UiO. Også hun påpeker store metodiske svakheter, framfor alt at Laane og Mysterud ikke har noen kontrollgruppe av friske.

– For å kunne påstå å ha utviklet en metode for å diagnostisere personer med kronisk borreliose, må en først vise at metoden slår negativt ut for personer som ikke har borreliose og positivt for dem som har sykdommen. En må altså sammenlikne med sikre negative og positive kontrollprøver. Så lenge Laane og Mysterud ikke legger fram slike data, er arbeidet deres uten verdi, slår Spurkland fast.

– Hvis de hadde undersøkt mitt blod, er jeg temmelig sikker på at de hadde funnet de samme strukturene som vi ser på de publiserte bildene, selv om jeg garantert ikke har borrelia, sier hun.

Spurkland mener at det Laane ser i mikroskopet sitt, er artefakter som kommer fram når røde blodlegemer lagres over lengre tid ved romtemperatur eller høyere.

– Det jeg mener Laane ser, er en rask aldringsprosess av røde blodlegemer. I denne prosessen vil cellene endre form og bli stivere, og det vil komme fram mange ulike artefakter, blant annet såkalte pseudospiroketer, som er velkjente og beskrevet i litteraturen, sier hun.

– Ikke kvalitetssikret

Medisinprofessoren viser også til andre svakheter ved artikkelen. – Laane og Mysterud har ikke beskrevet hvor mange de har testet, hvordan pasientene er blitt rekruttert eller hvordan de er diagnostisert. De har heller ikke sendt søknad til etisk komité om å få undersøkelse pasienter. De opererer fullstendig på siden av alle etablerte regler for hvordan man forsker på prøver fra pasienter. Selv om arbeidet utgår fra UiO, og er publisert i et såkalt open accesstidsskrift – som UiO jo oppmuntrer til – forteller det oss bare at slik publisering kan være litt av hvert. At tidsskriftet ikke er listet på PubMed, er et varsel om at artikkelen ikke er kvalitetssikret, sier hun.

– Jeg synes for øvrig det er et stort tankekors at Apollon, som driver populærvitenskapelig formidling, fungerer som et talerør for tilsynelatende hvem som helst som ønsker oppmerksomhet.

– Forskerne invitert til samarbeid

– Pasienter, pasientorganisasjoner og pressen kommer jevnlig med kritikk av helsevesenets håndtering av borreliose. Kritikken gjelder både diagnostikk og behandling, påpeker seniorforsker Audun Aase ved Norsk folkehelseinstitutt.

– Vi ved Folkehelseinstituttet har derfor tatt et initiativ og søkt om frie forskningsmidler, i hovedsak for å se på diagnostikken av borreliose. Søknaden har flere samarbeidspartnere, blant andre Sørlandet sykehus og en pasientorganisasjon. Vi vil blant annet se på noen av de alternative testene som benyttes. Nytten av disse testene er dårlig dokumentert. Vi har også invitert til et samarbeid med Morten Laane og Ivar Mysterud for å se nærmere på deres metode, forteller Aase.

 

Biologene svarer

 

Vi har aldri angitt at vår mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom. Vi rapporterer bare det vi ser på mikroskopiske bilder.

 

Av: Ivar Mysterud og Morten Laane

 

Vårt prosjekt startet i 2009. Vi var i første rekke opptatt av å studere evolusjon og biologi til to arter viktige vektorer i Norge, nemlig flått (Ixodes ricinus) og hjortelusflue (Lipoptena cervi). Begge disse utvider nå sitt utbredelsesområde i Norge. Problemet er at de bringer med seg en rekke sykdomsfremkallende mikroorganismer, som i hvert fall for flåttens vedkommende også kan føre til helseproblemer hos mennesker.

Det vi gjorde var å mikroskopere blodprøver av ulike pattedyr fra elg til mennesker, og så ta bilder og video av det vi så. Da kan vi studere forholdene i sanntid og rapportere hva bilder og video viser oss. Det er intet epokegjørende nytt i denne metoden, den bygger på god, gammeldags klassisk mikroskopi som har vært i bruk i mange år.

Da vi ønsket å vise hvordan vi arbeidet, skrev vi ut et rent metodisk arbeid hvor vi presenterte en teknisk beskrivelse av mikroskoperingen sammen med noen kommentarer. Artikkelen ble trykt i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports, som har fagfellevurdering, og som ligger åpent til på nettet. Dette skapte en flom av kommentarer og henvendelser.

Vi er naturligvis kjent med at det i lengre tid har pågått en faglig diskusjon blant medisinere og andre fagfolk om at flere av de foreliggende testene for å påvise borreliose, ikke er gode nok. Den diskusjonen ønsker vi ikke å bli en del av. Det burde for øvrig være innlysende at man ikke kan stille noen diagnose basert bare på bilder. Vi har derfor i vårt prosjekt ikke stilt noen diagnose, langt mindre foreslått behandlinger. Det får leger gjøre.

Som biologer kan vi ikke stille diagnoser, foreslå behandlinger eller gi slike råd i noen form. Vi utfører klassisk mikroskopi, og tar bilder og video. De som ønsker det, kan naturligvis ta med bilder til sine fastleger som ledd i en eventuell videre utredning, og vi vet at det har noen gjort. Når det gjelder å bestemme kvaliteten og lengden på antibiotikakurer mot borreliose, henviser vi derfor bare til den diskusjonen som foregår blant leger.

Vi har aldri angitt at vår mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom. Vi rapporterer som nevnt bare det vi ser på mikroskopiske bilder. Vi ser i mange blodprøver spiroketer, men kan ikke bare ut fra bildet si noe om hvilken art det dreier seg om. Da må det PCR og DNA-bestemmelser til. Men i de tilfeller personer har blitt syke etter flåttbitt, er det vel ikke noen urimelig hypotese at de spiroketer man ser, kan dreie seg om borreliabakterier?

Det vi ser i mange blodprøver, er levende bakterier og andre mikroorganismer, og ett av de forholdene vi er interessert i, er å studere deres atferd. Proteinrester fra blodceller under nedbrytning eller andre artefakter (“pseudospiroketer”) som måtte finnes i blodbanen, går ikke inn og ut av røde blodceller! Vi er vel kjent med det som er skrevet om pseudospiroketer i litteraturen. Etter at prosjektet startet med undersøkelser av flått og hjortelusflue, søkte prosjektet også etisk komité om tillatelse til å undersøke humant blod, noe det fikk innvilget.

Midt i all kritikken synes vi derfor det er ekstra hyggelig at Folkehelseinstituttet har invitert oss med på et forskningsprosjekt der hovedsaken er å studere diagnostikken av borreliose. I dette prosjektet skal, dersom det blir realisert, ulike typer fagfolk teste de diagnosemetodene som er i bruk, og samtidig skal vi undersøke hva vi ser i mikroskop. Dette er en forbilledlig måte å gjøre det på. Istedenfor å krangle om ulike metoder i åpne media, og spre usikkerhet om kompetansen i helsevesenet og mer frykt blant kronisk syke mennesker, bør forskere i langt større utstrekning slå seg sammen for å finne ut av hvor skoen trykker.

Vår generelle erfaring er at det finnes svært mange mennesker i det norske samfunn som er kronisk syke, altfor mange – og som ikke får nødvendig oppfølging og behandling under de rådende forhold. Det er disse menneskene som trenger hjelp nå, vi bør tenke på, ikke først og fremst om å vinne den faglige profesjonskampen som så åpenbart kommer til syne i debatten omkring borreliose.

 

 

 

Av Trine Nickelsen
Publisert 21. aug. 2013 11:58 - Sist endret 9. mars 2015 10:26

Uansvarlige forskere

Mysterud og Laanes svar på den alvorlige kritikken viser at de ikke tar ansvar for virksomheten sin.

For det første hevder de at de ikke stiller diagnoser. Det er i beste fall et naivt forsvar. I Dagsavisen 17. august (http://bit.ly/14T5AtO) beskrives det hvordan pasienter fra Norge og Sverige sender sitt blod til Mysterud og Laane for undersøkelse. På Laanes hjemmeside (http://bit.ly/13FJpqd) reklamerer han for metoden, og en rekke pasienter kommenterer og ber ham undersøke blodet deres. Nesten alle som blir undersøkt, får påvist spiroketer (eller andre bakterier) i blodet og blir utstyrt med bilder de kan ta med seg til legen. Rundt omkring på norske legekontorer og sykehus strever nå legene med å forklare pasientene, som føler de har fått en diagnose ved Universitet i Oslo,  at disse bildene er verdiløse.

Noen pasienter får også skriftlig svar, som pasienten som ble fortalt at vedkommende hadde 5-6 ulike typer bakterier i blodet (http://bit.ly/16XGjwC). I brevet skriver Mysterud til pasienten: «Du har multiple infeksjoner i blodet, og det er neppe merkelig at du er / har vært preget av dette. Vi nevner følgende: 1. Full infeksjon med spirocheter, høyst sannsynlig Borrelia-bakterier (dvs. «kronisk borreliose») 2. Blodnematoder (mikrofilarier) av ukjent art. (…)».

Mysterud og Laane bør forstå at pasienter oppfatter deres virksomhet som diagnostikk.

For det andre hevder de at de ikke har «angitt at vår mikroskopiske metode er noen sikker diagnostisk test mot sykdom». Vel, de har iallfall kommet veldig nær når de i artikkelen konkluderer:

«We have developed a laboratory procedure for easy detection of live Borrelia spirochaetes and their CWD-forms in human blood from patients with suspected Lyme disease by the use of classic techniques in microscopy.»

For det tredje hevder de at de er havnet i en profesjonskamp, formodentlig mellom biologer og leger. Dette er et forsøk på å vri seg unna den alvorlige kritikken. De bør vite at en rekke biologer (særlig molekylærbiologer), bioingeniører, veterinærer og andre yrkesgrupper yter svært verdifulle bidrag til mikrobiologisk diagnostikk i landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier. Men disse jobber i systemer der kvalitetssikring og ekstern akkreditering er obligatorisk og der nye metoder skal være validert før de tas i bruk.

Når det særlig er leger som reagerer på Mysterud og Laanes virksomhet, kan det være fordi legene har lært seg stor respekt for det å diagnostisere sykdom og er vant til å jobbe under tilsyn og med kvalitetssikring.

For det fjerde mener Mysterud og Laane at de har godkjenning fra Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) for sin virksomhet. Det høres nesten utrolig ut. Har de godkjenning for å undersøke blodet til pasienter som henvender seg direkte, og deretter å utstyre dem med bilder og tolkning av en ikke-validert undersøkelsemetode?

For det femte gleder Mysterud og Laane seg over å skulle samarbeide med andre om å «teste de diagnosemetodene som er i bruk, og samtidig (…) undersøke hva vi ser i mikroskop». Det overraskende er jo at de ikke selv har gjort dette for lengst. Hvorfor har de ikke gjort forsøk på å validere metoden sin mot andre metoder og i pasienter uten symptomer? I stedet tar de snarveien og begynner å diagnostisere syke mennesker og forventer at andre skal finne ut om metoden deres virker.

For det sjette mener Mysterud og Laane at de tenker på «de kronisk syke» som «ikke får nødvendig oppfølging og behandling under de rådende forhold». Men hva slags hjelp er det å gi en pasient et bilde av blodet og fortelle at her er det sannsynlige Borrelia-bakterier når metoden ikke er validert, og trådene de mener er Borrelia, sannsynligvis er noe helt ufarlig? Har Mysterud og Laane tenkt over hva det gjør med pasienten å bli påført en diagnose på denne måten?

Preben Aavitsland lege, epidemiolog Epidemi (http://epidemi.no)

Preben@webid.uio.no - 21. aug. 2013 16:25

Loddrett løgn fra Mysterud  og Laane

I sitt tilsvar i Apollon sier de to pensjonerte profesorer at de ikke stiller diagnoser. Dette stemmer ikke. Jeg har sett kopi av et brev som til en pasient (anonymisert) hvor de har stilt ikke minder en fem diagnoser og hvor de stiller seg til disposisjon til tolking og oppfølging. Dette har ført til at vår avdeling har sendt inn en klage til Helsetilsynet.

Artikkelen de har skrevet er noe av det dårligste jeg har sett, bl.annet manger kontrollgruppe.Det er uforståelig at de får lov å publisere i UIO navn.

Dag Berild, overlege. dr.med. Infeksjonsavdelingen UIO

Dag Berild - 22. aug. 2013 12:07

Apollons rolle?

Takk for artikkelen der erfarne leger og forskere får anledning til å imøtegå påstandene fra biologene Laane&Mysterud. Jeg synes imidlertid det er pussig at vitenskaps-tidsskriftet Apollon ikke samtidig problematiserer sin egen rolle i denne saken. Vel å merke har jeg ikke lest papir-utgaven av Apollon, men i hvert fall i dette oppslaget som er tilgjengelig på nett har ikke Apollon vist klare tegn til selvkritikk.

Selvkritikken burde gått på at de i det hele tatt omtalte Laane&Mysteruds artikkel i tidsskriftet Biological and Biomedical Reports. I kommentarfeltet til den forrige Apollon-artikkelen har jeg pekt på en lang rekke lett synlige svakheter ved Laane&Mysteruds publikasjon - svakheter jeg mener en forskningsjournalist burde kunne sett. Jeg mener Apollon på egen hånd burde innsett at dette er en artikkel som ikke holder vanlig vitenskapelig standard.

Dessuten burde de stusset over at Laane&Mysterud har bedrevet diagnostikk (det er det vi kaller det, når vi påviser sykelige tilstander hos mennesker) uten at det er nevnt godkjenning fra forskningsetisk komité. Apollon som forskningsfaglig tidsskrift burde være en vaktbikkje ift. dette å snuse opp uetisk forskning - men i denne saken ender de opp med å promotere den. Jeg viser til at flere pasienter, med henvisning til presseoppslagene i kjølvannet av Apollons artikkel, har opplevd seg diagnostisert av Laane&Mysterud (og dermed feildiagnostisert av det ordinære helsevesenet) - så det er åpenbart at den ikke-kritiske omtalen av Laane&Mysterud har ført til uheldige konsekvenser for ekte pasienter.

Forøvrig har jeg registrert at minst 2 (Dagbladet og Aftenposten, og jeg tror også VG) store aviser har laget oppslag direktet bygget på Apollons ikke-kritiske framstilling av Laane&Mysteruds påstander. Disse avisene har tenkt (har journalistene fortalt meg) at det foregikk en vitenskapelig kvalitetssikring hos Apollon, slik at det stoffet som kom derfra holdt vann. Apollon burde dermed også reflektert - selvkritisk - over sin rolle som mellomledd mellom forskningen og massemediene.

For ordens skyld: Det kan i prinsippet tenkes at Laane&Mysterud er på sporet av noe viktig, enten borreliose eller noe annet som vil vise seg å ha betydning for humanmedisinen. Men dersom det er slik, så har publikasjonen deres vesentlige mangler som står i veien for at deres funn kan tas på alvor, og få den effekten den burde hatt. Og uansett om de har rett eller ikke (det er intet som gir meg mistanke om at de har rett) så er det grovt uetisk at de som frittstående ikke-leger bedriver diagnostikk i forskningsøyemed, og tilbyr diagnostikk til ekte (og sårbare) pasienter, uten at det foreligger noe oppfølgingsopplegg for pasientene deres, uten at de er autoriserte, og uten at de har fått det vurdert av REK.

Morten Andreas Horn - 22. aug. 2013 13:14

Helsetilsynets dom

Helsetilsynet, som fører tilsyn etter helseforskningsloven, kom 6.3.2014 med sin avgjørelse i tilsynssaken mot Universitetet i Oslo og Mysterud & Laane. Helsetilsynet skriver:

«Statens helsetilsyn finner at det foreligger brudd på helseforskningsloven §§ 6, 7, 9, 11 og 13. (…) Statens helsetilsyn ser særlig alvorlig på at prosjektet ikke er godkjent av den regionale komiteen for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK). Driften av forskningsprosjektet anses uforsvarlig. Statens helsetilsyn finner det derfor nødvendig å pålegge Universitetet i Oslo som forskningsansvarlig å stanse forskningsprosjektet. Dette innebærer også at den tilhørende forskningsbiobanken må nedlegges, og innholdet destrueres.»

Dette er en alvorlig sak, og Universitetet i Oslo har akseptert dommen.

Dette viser at kritikken mot denne "forskningen" har vært berettiget. Mysterud og Laane og deres foresatte ved Institutt for biovitenskap har gjort pasientene en bjørnetjeneste. Det trengs mer forskning om kroniske sykdommer og om flåttbårne infeksjoner, men denne forskningen må som all annen forskning på mennesker, følge regelverket som skal beskytte pasientene.

Preben Aavitsland lege, epidemiolog Epidemi

Preben@webid.uio.no - 2. apr. 2014 12:41

Blindet utprøving av Mysterud og Laanes metode

Alt oppstyret som Mysterud & Laanes virksomhet og påstander skapte, gjorde at Folkehelseinstituttet i mai 2014 inviterte dem til en blindet utprøving av den nye metoden deres. Ifølge protokollen skulle de to mikroskopere blodprøver fra 30-40 friske personer og 20 av pasientene som de tidligere hadde påvist Borrelia hos. Mikroskoperingen skulle skje uten at de to visste hvem blodprøvene stammet fra. De samme blodprøvene skulle også undersøkes med en PCR-metode (påvisning av smittestoffenes arvestoff) ved fire uavhengige laboratorier, som heller ikke fikk vite hvem blodprøvene stammet fra.

Nå har Folkehelseinstituttet lagt ut konklusjonene fra denne utprøvingen. (En vitenskapelig artikkel er under utarbeidelse.) Resultatene er entydige:

"Det ble ved mikroskopi påvist flere Borrelia- og Babesia-lignende strukturer i blod fra friske enn i blod fra pasienter. Alle pasientprøver som var positive for Borrelia og/eller Babesia var negative med PCR-metode, noe som tyder på at det man ser i mikroskopet ikke er Borrelia eller Babesia."

Det er dermed helt klart at Mysterud & Laanes metode er verdiløs. De to "ser" smittestoffer både hos friske og syke, men funnene kan ikke verifiseres med andre, mer følsomme metoder.

Igjen får vi bekreftet at kritikken mot Mysterud og Laanes virksomhet har vært berettiget, både juridisk og faglig. Nå bør de unnskylde seg overfor pasientene. Og Universitetet i Oslo må rydde opp, be pasientene om unnskyldning og tilby dem undersøkelse og erstatning.

Preben Aavitsland

lege, epidemiolog, Epidemi

Preben@webid.uio.no - 6. mars 2015 11:31

Utprøving av Mysterud & Laanes metode publisert

En internasjonal gruppe av forskere har samarbeidet med Mysterud & Laane om utprøving av deres metode for mikroskopiering av Borrelia og Babesia. Studien er nå publisert i tidsskriftet Infectious Diseases. Her kommer det blant annet fram at de to i sitt mikroskop kunne "se" Borrelia i blodet til 61 % av friske kontrollpersoner, og at 85 % av de friske kontrollpersonene hadde babesia i sitt blod. Disse andelen var høyere enn i pasientgruppen. Funnene lot seg ikke verifisere med andre metoder.

Det er dermed endelig bekreftet at Mysterud & Laanes metode er verdiløs. Før deres virksomhet ble stoppet av Helsetilsynet, rakk de å "diagnostisere" sykdom hos opp mot hundre personer. Det er nå på høy tid at de to og Universitetet i Oslo rydder opp, ber pasientene om unnskyldning og tilbyr dem undersøkelse og erstatning.

 

Preben Aavitsland

lege, epidemiologi, Epidemi

Preben@webid.uio.no - 4. mars 2016 14:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere