Jurist: – Mye tyder på at myndighetene ikke lar dyrevelferdsloven virke for laksen

Den rettslige beskyttelsen av laksen har aldri vært bedre. Samtidig har laksens lidelser kanskje aldri vært verre.

LAKSEN LIDER: Vintersår skyldes bakterier, og gir store, åpne sår på laksens kroppssider – og er en viktig  årsak til at den dør. Foto: Trygve Poppe

Den vakte internasjonal oppsikt da den kom for snart 14 år siden, Norges nye dyrevelferdslov. Loven slår fast at dyr har egenverdi, uavhengig av nytteverdien for mennesker.

Ifølge loven skal vi heretter ikke bare verne om dyrene, men aktivt legge til rette for god dyrevelferd og respekt for dyrene. Det gjelder også landets mest tallrike husdyr, laksen.

– Selve loven og også forarbeidene til loven ser ut til å gi oppdrettsfisk god beskyttelse, påpeker stipendiat Annichen Kongsvik Sæteren ved Nordisk institutt for sjørett: De studerer jussen havet, i havet og under havet.

Hun skriver doktoravhandling om utviklingen av dyrevernretten og reguleringen av lakseoppdrett.

KAN VÆRE ULOVLIG: – Tolker vi lovens tekst og forarbeider, så synes det som om bruk av rensefisk og belastende avlusningsmetoder kan være ulovlig, sier Annichen Kongsvik Sæteren. (Foto: Ola Sæther)

– Loven beskytter oppdrettslaksen mot å bli påført skader, mot uforsvarlig medisinsk behandling og mot uforsvarlig levemiljø. Laksen skal, ifølge loven, ha et liv den kan mestre og få dekket sine naturlige behov, utdyper juristen.

Laksen og lusa

Men omtrent samtidig med at loven kom i 2009, skjedde det noe som ikke har forbedret, men tvert imot forverret situasjonen for laksen – og som har pågått siden.

– Oppdrettsfisk blir nå rutinemessig utsatt for behandling som skader den. I løpet av de siste ti-femten årene har dette skjedd i stadig større omfang, konstaterer Sæteren.

Bak den uheldig utviklingen ligger ei lita lus, Lepeophtheirus salmonis – lakselus. Parasitten lever fritt i sjøen. Lusa trives utmerket i en oppdrettsmerd med mange verter å formere seg på samlet på ett sted. Der kan veksten i antall lakselus bli eksplosiv.

Norge har et internasjonalt ansvar for vill atlantisk laks, nå oppført som nær truet i norsk rødliste for arter. Villaks, som svømmer forbi det som kan utvikle seg til rene lakselusfarmer i fjorden, er utsatt for smitte. Lusa spiser hud, slim og blod på fisken. Er parasittene mange, kan de lage sår. Alvorlige luseinfeksjoner kan være dødelig for fisken. Det er oppdretterne pålagt å forhindre. Lusa må bekjempes.

Virker ikke lenger

Det en tidligere gjorde for å holde lakselusa nede, var å bruke legemidler. Men så skjedde det noe; medisinene sluttet å virke. Lakselusa hadde utviklet resistens mot de fleste av dem. Problemet ble alvorlig rundt 2007. Nå var en nødt til å finne andre måter å fjerne lakselus på.

– En begynte å fjerne lakselusa mekanisk – spyle laksen og børste den, og også termisk – ved hjelp av varmt vann, påpeker Sæteren.

Varmer opp levende fisk

Den siste metoden innebærer å varme opp vann til temperaturer på mellom 28 og 34 °C, som laksen pumpes inn i og blir i cirka et halvt minutt. Vannet opplever trolig laksen som brennhett.

Forsøk som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har gjort, viser at fisken responderer med smerteatferd – svømmer i panikk inn i karveggene, rister på hodet, plasker i overflaten og taper kroppskontroll. De fleste overlever behandlingen, men blir svekket av den. Noen får hjerneblødning og dør.

SMERTEFULLT: For å ta livet av lusa, tvinges laksen til å bade i vann på opptil 34 °C. Det er som om vi mennesker skulle bade i 60-70 °C. Slike mekaniske avlusingsmetoder er nå viktigste årsak til at laksen dør, ifølge Veterinærinstituttet. (Foto: Lars Helge Stien, Havforskningsinstituttet)  

Norsk oppdrettslaks avluses i snitt hvert 73. dag den er i merd i sjø. Metodene innebærer sortering, trenging, pumping og andre påkjenninger som alle er stressende for laksen.

Situasjoner oppstår som kan skade gjeller, finner, øyne og hud, står det å lese i Veterinærinstituttet sin siste fiskehelserapport. Er laksen syk eller svekket av infeksjoner, tåler den dårlig denne håndteringen i tillegg. Det er det mange fisk som er. Fisk lever i merder med opptil 200 000 individer, og er utsatt for sykdom.

Allerede svekket

– Putter du en laks i en merd på Vestlandet, er sjansen stor for at den blir smittet av salmonid alfavirus som det er spesielt mye av i vannmassene der, påpeker Sæteren.

Viruset kan gi pankreassykdom som forårsaker skader i bukspyttkjertelen og betennelse i hjerte og muskulatur. Også sykdommer som infeksiøs lakseanemi, hjertesprekk, vintersår, hjerte- og skjelettbetennelse og gjellesykdom belaster oppdrettsfisken. Når en fjerner lakselus, så skjer det altså fra fisk som er utsatt for sykdom og ofte er svekket. Fjerningen av lakselus er en tilleggsbelastning.

Spiser lusa av laksen

En annen utbredt måte å bekjempe luseparasitten på, er å bruke rensefisk som spiser lusa av laksen. Flere arter av leppefisk og også rognkjeks, er satt på oppgaven. Antallet rensefisk i laksemerder har økt eksplosivt det siste tiåret, men er nå på vei ned.

– Rensefiskens naturlige habitat er annerledes enn oppdrettsmiljøet i laksemerdene. Leppefisken er tilpasset et liv i fjæra, påpeker Sæteren.

BRUK OG KAST-FISK: Rognkjeks (til venstre) og bergnebb er de to vanligste artene rensefisk som er i bruk i norsk oppdrettsnæring i dag. Oppgaven deres er å spise lus av laksen. Mange titalls millioner rensefisk settes hvert år ut i norske laksemerder – til den sikre død. Disse fiskene er beskyttet av dyrevelferdsloven på linje med andre dyr. (Foto: Trygve Poppe)

Dyrevelferdsloven slår fast at også rensefisken, på linje med laksen, skal ha et levemiljø og en håndtering som sikrer god velferd gjennom hele livssyklusen.

Det har kommet noen tiltak for at leppefisken skal få det bedre, som eget oppholdssted i merden og eget fôr beregnet på den. Selv etter disse tiltakene, skriver Veterinærinstituttet i sin rapport at det er indikasjoner på en «nær total utgang av rensefisk gjennom produksjonssyklus».

SYK: Rognkjeks kan få et stort antall infeksjonssykdommer, og soppinfeksjon i huden er en av dem. Rensefisk har trolig ingen forutsetning verken til å tilpasse seg, eller mestre laksens oppdrettsbetingelser, ifølge Veterinærinstituttet. (Foto: Trygve Poppe)

Det kan bety at flesteparten av de om lag 40 millioner rensefiskene som puttes i laksemerder langs norskekysten hvert år, dør av å være der.

Har fått det verre

Juristen viser til at den uheldige utviklingen har skjedd etter at vi fikk dyrevelferdsloven.  

– Meningen med alle lovendringene vi har hatt på dyrevern siden vi fikk de første bestemmelsene i 1842, har vært å gi dyrene bedre vern. Dagens dyrevelferdslov er intet unntak. Den skal sikre bedre dyrevern enn noen sinne. Likevel – sykdom og måten vi håndterer fisken på, gir en belastning på oppdrettsfisk er større i dag enn da loven ble vedtatt av Stortinget i 2009.

I den perioden vi har hatt dyrevelferdsloven, har fisken altså fått det verre. Sæteren understreker at vi har en svært god dyrevelferdslov. Det er altså ikke loven det er noe feil med.

– Hvor ligger feilen?

– Hypotesen min er at feilen ligger hos myndighetene som skal håndheve loven. Tolker vi lovens tekst og forarbeider, så synes det som om bruk av rensefisk og belastende avlusningsmetoder kan være ulovlig.

– Men om vi så leser forskrifter og ser på forvaltningens praksis og uttalelser, er det tydelig at Mattilsynet og Nærings- og fiskeridepartementet aksepterer dette:

– ‘Det er problematisk, men det er greit.’ Det er kort sagt det myndighetene som forvalter dyrevelferdsloven, sier.

Se lenger ned i artikkelen: Mattilsynet: – Næringen har utviklet seg i et tempo vi ikke har klart å henge med på.

Hva skal vi da med loven?

Juristen spør hva myndighetenes praktisering skal bety for fiskens rettigheter.

– Vi har en lovtekst som gir fisken rettigheter uavhengig av om og hvordan myndighetene følger opp rettighetene. Det betyr at loven setter grenser for hva myndighetene kan tillate.

 – Så har myndighetene egentlig lov til å tillate å bruke rensefisk og mekanisk avlusing for å bli kvit lusa? I doktorgradsarbeidet mitt forsøker jeg å svare på det, forteller juristen, og legger til at hun ennå ikke har kommet fram til et svar.

Sæteren mener det gir liten mening å ha en lov som ser ut til å beskytte fisk, men hvor myndighetene i praksis gjør lite for å realisere den lovfestete beskyttelsen.

Når myndighetene tillater å utsette laksen for store påkjenninger, tror Sæteren det kan ha noe med verdigrunnlaget til dyrevernretten å gjøre – og som gjør at fisk egentlig ikke skal beskyttes på linje for eksempel med en hund. I så fall kan det være et argument for at myndighetenes praksis er lovlig, forarbeider og lovtekst til tross.

– Finnes det noe i verdiene bak loven som taler for å tolke den til å tillate bruken av rensefisk og oppvarming av laksen? spør hun.

Juristen søker svar – og går til historiske kilder.    

Søker svar i historien

Holdningen i Norge om at vi skal stelle godt med dyrene, mener hun har lange tradisjoner, og viser blant andre til Erik Pontoppidan. Kongen satte ham til å skrive en forklaring på Luthers katekisme til bruk i konfirmantundervisningen.

Pontoppidan, tidligere biskop i Bergen, kvitterte i 1737 med verket «Sandhed til Gudfrygtighed», eller Forklaringen, som alle konfirmanter måtte pugge. Boken er formet som spørsmål og svar om troen, og flere handler om menneskets forhold til dyrene. Pontoppidan gir klare svar, også på dette spørsmålet: Er ubarmhjertighet mot dyrene synd? Svar: Ja.

Krav på lykke

Sæteren viser til at det ble utgitt dyrevernlitteratur for to-tre hundre år siden som hadde gjenklang i befolkningen. Fisk er eksplisitt nevnt i denne litteraturen.

– Menneskets ansvar for dyrenes ve og vel ble formulert på 1700- og 1800-tallet. Den danske presten Lauritz Smith utviklet en dyrevernfilosofi for hvordan mennesker plikter å være gode med dyrene. Den ble tatt inn i skolens lesebøker på begynnelsen av 1800-tallet, forteller hun.

I Smith sin lære er alle levende vesener verdifulle, det er ingen vesensforskjeller mellom mennesker og dyr. Han hevder at alle er skapt av Gud for å være lykksalige.

Smith fikk stor påvirkning, blant andre på ham vi kaller grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, som i 1820 satte seg ned og skrev utkast til lov om mishandling av dyr. Loven fikk ikke gjennomslag, men kan ha påvirket arbeidet med kriminalloven av 1842. Den slår for første gang fast et sterkt dyrevern.

– Det ble forbudt å mishandle dyr i eierskap. Det er verdt å merke seg at mishandling omfattet vanrøkt. Å sultefôre kyr på båsen eller å la være å hente inn i fjøset en svanger geit i et snøfall var straffbart på 1800-tallet. Vi var tidlig ute i Europa med et sterkt rettslig dyrevern, påpeker Sæteren.

Omfatter alle dyr

Hva er så fiskens plass i dette tidlige dyrevernet? Juristen viser til at verken den filosofiske litteraturen om dyrevern, de tidlige lovforslagene eller kriminalloven av 1842 skiller mellom arter av dyr, men mellom dyr i og utenfor eierskap.

– I Norge fikk vi en særskilt dyrevernlov i 1935. Den nevner fisk eksplisitt for første gang. Loven forbød å bruke levende fisk som agn. På forhånd var fiskerlag blitt spurt. Svaret fiskerne ga, var at levende fisk som agn er dyreplageri, noe de ikke ville ha noe av.

Lider unødvendig

Sæteren viser til at det er mulig å drive oppdrett av laksefisk langt mindre belastende enn det gjøres i dag. Det kunne spart fisken for påkjenninger og lidelser.

– Mekanisk avlusning og rensefisk er ikke nødvendig for å drive med oppdrett av laks i sjø. Lakselusa lever i de øverste vannlagene. Om en tetter igjen merdene, vil ikke lusa nå fram til fisken. Da er det ikke lenger nødvendig å fjerne parasitten med metoder som åpenbart plager fisken, påpeker Annichen Kongsvik Sæteren.

Slike anlegg er testet ut flere steder langs kysten og demonstrerer at det er mulig å lage barrierer som gjør at lusa ikke når laksen.

– Dette er viktig. Det viser at bruken av rensefisk og termisk og mekanisk avlusning ikke er noen betingelse for lakseoppdrett langs kysten. 

 

Mattilsynet: – Næringen har utviklet seg i et tempo vi ikke har klart å henge med på

Mattilsynet er myndigheten som forvalter dyrevelferdsloven. Apollon stilte Mattilsynet to spørsmål. Svarene kom etter to uker – etter gjentatte purringer. Apollon fikk opplyst at flere fagpersoner i ulike avdelinger måtte bidra, og at det var årsaken til at det tok tid å svare.

– Har Mattilsynet lov til å tillate oppdretterne å bruke rensefisk, mekaniske og termiske metoder for å bli kvitt lakselus?

Fiskeoppdrettere og andre dyreholdere har ifølge dyrevelferdsloven både plikt og rett til å beskytte og behandle dyra sine mot lakselus og andre parasitter når dette er nødvendig og kan gjøres på forsvarlig vis. Metoder mot parasitter kan innebære belastninger for dyra. Belastningene må derfor ifølge dyrevelferdsloven § 3 framstå som nødvendige utfra behovet og metoden må være effektiv overfor parasittene. Det må også være forsvarlig å behandle dyra. Det er dyreholders ansvar å sikre at disse hensynene ivaretas.

Fører tilsyn

– Mattilsynet fører tilsyn med og kan fatte nødvendige vedtak overfor dyreholdere som ikke beskytter og behandler dyra mot parasitter. Det samme gjelder dyreholdere som påfører dyra unødvendige belastninger for å beskytte eller behandle dem mot parasitter.  

De som utvikler nye metoder, skal ifølge dyrevelferdsloven § 8 sikre at metodene er egnet til å spare dyra for unødvendige belastninger. Dersom utviklingen av metoden omfatter bruk av dyr i forsøk, må Mattilsynet ha gitt tillatelse til det etter dyrevelferdsloven § 13 og forsøksdyrforskriften.

– Utprøving av metoder som ikke er søknadspliktige etter dyrevelferdsloven § 8 skal meldes til Mattilsynet og ellers oppfylle krav som tilsvarer krav til dyreforsøk, selv om aktiviteten ikke regnes som dyreforsøk. Mattilsynet kan da gripe inn og om nødvendig kreve at det heller søkes om tillatelse til å utføre utprøvingen som dyreforsøk.  

Lider laksen på en annen måte enn andre dyr?

– Når det klare inntrykket er at loven ikke får virkning for oppdrettsfisken; er det fordi myndigheten vurderer fiskens opplevelse av ubehag og smerter på en annen måte enn andre dyr, som for eksempel hunder?

Det er udiskutabelt at fisk opplever smerte, stress og andre belastninger. Dyrevelferdsloven gjelder derfor like mye for oppdrettsfisk som for andre dyr. Mattilsynet fører tilsyn med at fiskeoppdretterne følger loven. Vi må erkjenne at tilsynet med velferd for oppdrettsfisk er utfordrende, og at næringen har utviklet seg i et tempo som myndighetene ikke har klart å henge helt med på. Samfunnet, og næringens holdning til dyrevelferd hos fisk er også under utvikling

– Når det er sagt så er det Mattilsynets klare oppfatning at dyrevelferden hos dagens oppdrettsfisk ikke er god nok, og at behandling mot lus er en av årsakene.

Det er mange aktører som arbeider for å sikre og forbedre fiskehelsen og fiskevelferden. I dette arbeidet har vi felles mål, men ulike roller: 

Næringsaktørene har ansvaret for å ivareta fiskens helse og velferd innenfor minimumskravene som er fastsatt i regelverket.

Stortinget bestemmer hvilket risiko- og beskyttelsesnivå vi skal ha i Norge, og fastsetter regelverk i tråd med dette.

– Trenger nærmere avklaring

Mattilsynets hovedoppgave er å forvalte regelverket. I tillegg foreslår vi endringer av eksisterende regelverk og vi foreslår nytt regelverk. Det er imidlertid politisk ledelse som til slutt velger om de vil ta Mattilsynets forslag videre til vedtak utfra de ulike hensyn de må ta.

– I forbindelse med arbeidet med ny Stortingsmelding om dyrevelferd, har Mattilsynet spilt inn at det er behov for en nærmere avklaring av hva som er å regne som en «unødig belasting» for oppdrettsfisken.  

Se Annichen Kongsvik Sæterens kommentarer:

Tilsynet ser bort fra sentrale lovparagrafer og eget ansvar, sier hun.

Av Trine Nickelsen
Publisert 30. mars 2023 08:37 - Sist endret 8. mai 2023 08:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere