Forskningsmagasinet
Norsk skole har som krav at én av fem skal bli tapere, mener idéhistoriker Espen Schaanning.
Genredigering kan gjøre drømmer til virkelighet. Men de teknologiske fremskrittene setter dagens lovverk på prøve.
Det har kommet en ny fyr i nabolaget. Han kaller seg krypto, og er allerede den kuleste gutten i klassen.
Landets eldste veikart er fra 1700-tallet. Nå brukes myntfunn til å vise hvor ferdselsårene fantes i middelalderen.
Forskere ved UiO har designet en DNA-vaksine som programmerer kroppens egne celler til å mobilisere immunforsvaret. Vaksinen kan brukes mot både kreft og influensa.
I det nye laboratoriet Sharelab på Blindern møtes forskere, bedriftsutviklere og investorer. De håper å skape hundrevis av kommersielle arbeidsplasser innen bioteknologi.
Forskernes datagrunnlag skal opp av gamle arkivskuffer og gjøres tilgjengelig for folk flest.
Universitetet i Oslo har landets største samling av hodeskaller og skjeletter. Den gir et dypt innblikk i livet fra steinalderen og frem til moderne tid. Kunnskapen om skjelettene betyr også mye for dagens drapsetterforskere.
Nedgang i sur nedbør fører til endret vannkvalitet og går ut over det biologiske mangfoldet i vann og elver.
De har eksistert i minst 400 millioner år. Jobben de gjør er livsviktig. Men miljøgifter og klimaendring utsetter dem for stress som kan endre atferden deres.
Har norske biologer vært for opptatt med å forske på vakker og tiltalende natur?
Til alle tider har mennesket drept andre arter for å overleve. Nå må vi begynne å holde liv i dem med samme formål.
Moderne plantevernmidler skader sentralnervesystemet til bier og humler. Da mister de både retningssansen og arbeidskapasiteten.
Ole-Johan Dahl og Kristen Nygaard ga Norge et gedigent forsprang på 1960-tallet – om landet bare hadde visst å satse på en egen programvare-industri. Da kunne vi kanskje hatt vårt eget Microsoft eller Apple i dag.
220 ville norske plantearter står i fare for å bli utryddet. Brorparten blir nå reddet i den nasjonale frøbanken.
– Går det ikke en rettslig grense for hvor elendig et forvaltningssystem kan være organisert? spør jusprofessor.
Universitetet har hundrevis av gamle fysikkinstrumenter. Noen av dem er brukt av Nansen og Birkeland. Et av de eldste er en dvergfigur fra begynnelsen av 1800-tallet. Nå stilles de ut for første gang.
Siden slutten av attenhundretallet er en rekke bier og humler utryddet fra den norske faunaen.
Norske politimenn ble satt på en enorm prøve da etaten de jobbet for, ble overtatt av en fremmed okkupasjonsmakt. Hvordan klarte de seg?
Norges første kvinnelige professor forsket på sammenhengen mellom fingeravtrykk, rase og intelligens. Nå er forskningen hennes havnet på utstilling.
Forvaltningen er satt til å passe på miljøet. Urskoger, myrer, lakseelver. Planter i sårbar fjellnatur, dyreliv på bunnen av en fjord. Men når naturens voktere setter andre hensyn først – hva da?
Langs norskekysten finst kyrkjekunstskattar frå mellomalderen som til nyleg har vore oppfatta som annanrangs importkunst. Ei ny doktoravhandling fortel ei anna historie.
At organismene ble flercellete og dannet grunnlag for avansert liv, har en skyggeside: Kreft.
En bakterie som ødelegger fundamentale grunnstoffer i hjernen, er kommet på avveie. Resultatet er lavere IQ og dårligere eksamensresultater.
NSB og de tyske okkupantene var enige om å bruke sovjetiske krigsfanger. Etter krigen ble fangenes arbeid definert som sivilt og ikke militært. Dermed gikk NSB fri for ansvaret.