Artikler - Side 7

Abels mest berømte matematiske oppdagelser hadde ingen praktisk anvendelse i nesten 200 år. Nå brukes matematikken hans hver gang du gjør noe trygt på Internett.

Ei bølgje av uformelle nettverk som reparerer øydelagde gjenstandar, har vakse kraftig dei siste åra. Fenomenet er også ein del av historia om berekraftig design, som no vert skriven for første gong. 

Hjernens behov for energi er enormt. Mitokondriene gjør jobben. Men noen ganger går det galt.

Immunforsvaret til HIV-pasienter blir bedre med økt bakteriemangfold i tarmen. Forskere ser også en mulig sammenheng mellom tarmflora og hjertesvikt.

Multiresistente bakterier er i løpet av de siste årene blitt en enda større trussel i Norge.

Bakteriar kan vere farlege og framkalle sjukdom, men dei kan også vere til stor nytte. Dei kan blant anna fungere som proteinfabrikkar og hjelpe til med å framstille nye medisinar.

Nytt kjemisk stoff fra UiO kan hindre bakterier i å snakke sammen. Da mister de evnen til å danne farlige bakteriebelegg i kroppen.

Multiresistente bakterier kan ta innersvingen på oss. Likevel er det ikke funnet opp nye typer antibiotika på tretti år. Forklaringen er at det ikke lønner seg.

Bakteriene bruker kjemiske våpen mot hverandre. For ikke å dø i kampen sørger bakteriene for å lage motgift til seg selv.

Vi mennesker er helt avhengige av bakterier. De fleste vil oss vel. De færreste er skumle. Nå avsløres bakteriene for stadig nye hemmeligheter.

De skulle finne en kur mot kreft. I stedet oppdaget de et stoff som kan ta knekken på resistente bakterier.

Masterstudenter skal nå sette inn sakseklippende gener i syntetiske bakterier for å lage verdens raskeste test av farlig urinveisinfeksjon.

Matematikere utvikler nå flunkende nye, statistiske beregninger på verdens raskeste datamaskiner for å kunne forutsi hvordan de farlige bakterieepidemiene på sykehus sprer seg.

5000 DNA-prøver av babybæsj skal avsløre hvordan bakteriesamfunnet i spedbarnstarmen endrer seg.

Tvilsomt vitenskapelige tidsskrifter florerer på nett. Medisinprofessor ved UiO ble lurt til å bli sjefredaktør for ett av dem. Nå advarer han andre forskere mot å gå i fellen.

Depresjon og alkoholmisbruk kan hver for seg påvirke immunforsvaret. Ny forskning viser at kombinasjonen er enda verre.  

Tar knekken på myten om Arktis: Mennesker har levd i ett med naturen i tusener av år. Livsviktig kunnskap både om menneskehetens historie og klimautfordringene ligger gjemt her, mener forskere.

Oppslagsverket med over 300 000 ord fortel mykje om nordmenns sjølvbilete. Mellom anna syner ordboka at nordmenn er spesielt opptekne av arbeid og effektivitet.

Nye apper forandrer livene til kineserne. Tettere samarbeid mellom myndighetene og innbyggerne skal få kineserne til å trives bedre i storbyene – for å sette fart i økonomien. 

Om noen år kan du selge strøm til fellesnettet, bruke el-bilen som kraftverk og la strømleverandøren styre vaskemaskinen din.

Læreboka har alltid vore den viktigaste kjelda til kunnskap i skulen. Nye, digitale læremiddel gir variasjon og motivasjon i undervisninga, men er krevjande for både lærar og elev.

Flyktninger skal integreres på arbeidsmarkedet: Får forskere nå mulighet til å gjennomføre systematisk utprøving av forskjellige tiltak, kan vi få mer presise svar på hva som virker.

Å sette smart teknologi og «smarte mennesker» foran folk flest, er trolig ikke særlig smart.

I Europa vokser få byer så fort som Oslo. Nå skal også småbyene rundt bli voksne.

Om bare fire år skal hver femte bil i Oslo være borte fra veiene. Å dele på biler og sykler, er en selvfølge i den smarte byen.