Forskningsmagasinet
Bakteriene bruker kjemiske våpen mot hverandre. For ikke å dø i kampen sørger bakteriene for å lage motgift til seg selv.
Vi mennesker er helt avhengige av bakterier. De fleste vil oss vel. De færreste er skumle. Nå avsløres bakteriene for stadig nye hemmeligheter.
De skulle finne en kur mot kreft. I stedet oppdaget de et stoff som kan ta knekken på resistente bakterier.
Masterstudenter skal nå sette inn sakseklippende gener i syntetiske bakterier for å lage verdens raskeste test av farlig urinveisinfeksjon.
Matematikere utvikler nå flunkende nye, statistiske beregninger på verdens raskeste datamaskiner for å kunne forutsi hvordan de farlige bakterieepidemiene på sykehus sprer seg.
5000 DNA-prøver av babybæsj skal avsløre hvordan bakteriesamfunnet i spedbarnstarmen endrer seg.
Tvilsomt vitenskapelige tidsskrifter florerer på nett. Medisinprofessor ved UiO ble lurt til å bli sjefredaktør for ett av dem. Nå advarer han andre forskere mot å gå i fellen.
Depresjon og alkoholmisbruk kan hver for seg påvirke immunforsvaret. Ny forskning viser at kombinasjonen er enda verre.
Tar knekken på myten om Arktis: Mennesker har levd i ett med naturen i tusener av år. Livsviktig kunnskap både om menneskehetens historie og klimautfordringene ligger gjemt her, mener forskere.
Oppslagsverket med over 300 000 ord fortel mykje om nordmenns sjølvbilete. Mellom anna syner ordboka at nordmenn er spesielt opptekne av arbeid og effektivitet.
Nye apper forandrer livene til kineserne. Tettere samarbeid mellom myndighetene og innbyggerne skal få kineserne til å trives bedre i storbyene – for å sette fart i økonomien.
Om noen år kan du selge strøm til fellesnettet, bruke el-bilen som kraftverk og la strømleverandøren styre vaskemaskinen din.
Læreboka har alltid vore den viktigaste kjelda til kunnskap i skulen. Nye, digitale læremiddel gir variasjon og motivasjon i undervisninga, men er krevjande for både lærar og elev.
Flyktninger skal integreres på arbeidsmarkedet: Får forskere nå mulighet til å gjennomføre systematisk utprøving av forskjellige tiltak, kan vi få mer presise svar på hva som virker.
Å sette smart teknologi og «smarte mennesker» foran folk flest, er trolig ikke særlig smart.
I Europa vokser få byer så fort som Oslo. Nå skal også småbyene rundt bli voksne.
Om bare fire år skal hver femte bil i Oslo være borte fra veiene. Å dele på biler og sykler, er en selvfølge i den smarte byen.
Er det mulig å løse byens utfordringer med en optimistisk visjon? UiO-forsker skal granske realitetene i en bydel i London de neste fire årene.
Tanker kan nå avleses direkte fra elektroder i hjernen. Det kan hjelpe stumme og lamme til å styre tekniske hjelpemidler med tankekraft.
Forskere ved UiO har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. Håpet er å kunne bruke dem i fremtidens miljøvennlige busser. Første stopp er ladbare betalingskort.
Superavanserte beregninger viser at en bestemt type atomkjerne er mye mindre enn tidligere antatt. Den nye kunnskapen endrer synet på en type døende stjerner som kalles nøytronstjerner.
Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.
Motehus fra 1920-tallet har gjenoppstått etter å ha vært stengt – og glemt – i generasjoner. Gammel glans er gull verd for nye investorer.
Det høres revolusjonerende ut, men har vært kjent i ti år: Dyrket vev fra munnhulen kan få blinde til å se. Ny forskning gjør det nå mulig å lagre og frakte vevet også til den fattige delen av verden – der flest er rammet.
Gensjekk av tarmen din gjør det mulig å teste intelligensen din. UiO inviterer fremtidige studenter og andre interesserte på intelligent tarmsjekk på Blindern i dag. De som vil bli smartere kan få en dose professorfeses.