Artikler - Side 8

Skanning av mange milliarder galakser kan forhåpentligvis løse den store gåten om mørk materie og mørk energi.

Store norske bedrifter sliter med å finne den relevante informasjonen i de enorme datamengdene sine. Det koster dem flere hundre millioner kroner hvert år. Ny metode fra UiO skal kunne finne dataene på få minutter.

Splitter nye statistiske metoder skal kunne avdekke alt fra kreft og sjøsikkerhet til skattejuks og forsikringssvindel.

Professoren som løste et av de viktigste problemene i kvantemekanikken, vokste opp på en avsidesliggende fjellgård i Engerdal. 50 år etter hans død er metoden hans viktigere enn noen gang.

En stor del av de jødiske kvinnene var yrkesaktive, og mange drev sine egne butikker omkring i Oslo. Slik bidro de til at integreringen av jødene i det norske samfunnet ble en suksess.

Uten oppmerksomhet – ingen bevissthet. At filosofene har vært så lite oppmerksomme på oppmerksomhet, synes filosof Sebastian Watzl er synd.

Tankene om hva som er et godt liv og hva som holder oss friske eller gjør oss syke, kan være svært forskjellige. På Zanzibar er både magi og ånder involvert. 

Alle våre opplevelser – følelser, tanker og drømmer, fornemmelse av smaker, lukter, lyder og farger – alt sammen frambringes av en grå celleklump. Det er simpelthen ikke til å tro.

Italienske forskere har beregnet matematisk hvor bevisstheten kan finnes. Nå skal UiO teste ut teorien på epilepsipasienter mens halvparten av hjernen er bedøvd under eksperimentet.

Programmering av bakterier, alger og andre små organismer kan bli den neste industrielle revolusjonen.

Schubert høres annerledes ut i dag enn for 200 år siden. Nå analyseres kroppsspråket til pianister for å skjønne hvorfor.

Skandinavia får nå verdens kraftigste nøytronkanon for å kunne studere hvordan atomene henger sammen i alt fra menneskeproteiner til spektakulære materialer. Prislapp: Tre operabygg.

I noen graver fra vikingtiden har arkeologer funnet store, tunge smykker som er flere hundre år eldre enn selve graven. De rike kvinnene bar dem som minnepinner – og når folk så dem, ble de trolig minnet om en helt spesiell historie. 

Tuberkulosebakteriene blir mer og mer resistente. Kjemiske studier av molekylstrukturen i bakteriene kan gi ny medisin mot den fryktede sykdommen.

Ny metode måler hjerneaktivitet – selv når pasienten ikke viser ytre tegn til bevissthet. Det kan bety liv eller død for pasienten. 

Bestefedrar har ti prosent større risiko for å døy tidleg samanlikna med menn på same alder som berre er fedrar. Verst er det å bli bestefar før ein fyller førti.

Helt ny, matematisk logikk fra Universitetet i Oslo kan bedre etterretningen verden over. Den amerikanske hæren er allerede så interessert at de har sponset UiO-forskningen med to millioner kroner.

Det går en linje fra vitenskapsmannen Christopher Hansteen tidlig på 1800-tallet til polarhelten Roald Amundsen hundre år senere. Det som binder dem sammen, er studiet av jordmagnetismen og britisk polarhistorie.

I de tradisjonelle kokebøkene har forbindelsen mellom kjøttet og dyret gradvis forsvunnet. De unge kjendiskokkene har hentet dyrene tilbake.

Interessa for å laga ferdigprodukt av plast var enorm i etterkrigstida. Nokre produkt blei store eksportsuksessar, som Anne-dokkene frå Stavanger og lystbåtane frå Evje.

Norske barn er selvstendige og utnytter nettets muligheter bedre enn sine jevnaldrende i Europa. Men stadig flere besøker selvskadings- og selvmordssider – særlig barn som selv mobber på nett. 

De siste årene har nordmenn bannet så mye at de fleste banneordene har mistet effekten sin. Nå etterlyser språkprofessor ved UiO 100 nye banneord til den nye nasjonale banneboken.

Bakterier som snakker sammen og organiserer seg i biofilm, er mer motstandsdyktige mot antibiotika. Nå jobber forskere med å utvikle stoffer som hindrer bakteriene i å kommunisere.

Mikroskopimetoden til UiO-forskerne Morten Laane og Ivar Mysterud finner ikke forskjell i blod fra pasienter med borreliose-lignende plager etter flåttbitt og blod hos friske kontrollpersoner. Det er konklusjonen i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Mellomalderen blir gjerne oppfatta som grotesk og dyster. Eliten på 1200-talet nytta likevel latteren svært medvite - og han runga oftast mest når det gjekk ut over andre.