Artikler - Side 9

Læreboka har alltid vore den viktigaste kjelda til kunnskap i skulen. Nye, digitale læremiddel gir variasjon og motivasjon i undervisninga, men er krevjande for både lærar og elev.

Flyktninger skal integreres på arbeidsmarkedet: Får forskere nå mulighet til å gjennomføre systematisk utprøving av forskjellige tiltak, kan vi få mer presise svar på hva som virker.

Å sette smart teknologi og «smarte mennesker» foran folk flest, er trolig ikke særlig smart.

I Europa vokser få byer så fort som Oslo. Nå skal også småbyene rundt bli voksne.

Om bare fire år skal hver femte bil i Oslo være borte fra veiene. Å dele på biler og sykler, er en selvfølge i den smarte byen.

Er det mulig å løse byens utfordringer med en optimistisk visjon? UiO-forsker skal granske realitetene i en bydel i London de neste fire årene.

Tanker kan nå avleses direkte fra elektroder i hjernen. Det kan hjelpe stumme og lamme til å styre tekniske hjelpemidler med tankekraft.

Forskere ved UiO har laget batterier som kan lades opp tusen ganger raskere enn i dag. Håpet er å kunne bruke dem i fremtidens miljøvennlige busser. Første stopp er ladbare betalingskort.

Superavanserte beregninger viser at en bestemt type atomkjerne er mye mindre enn tidligere antatt. Den nye kunnskapen endrer synet på en type døende stjerner som kalles nøytronstjerner.

Tørr munn ødelegger tennene. Nå kan spesialdesignete nanopartikler sørge for at slimhinnene i munnen forblir konstant fuktige.

Motehus fra 1920-tallet har gjenoppstått etter å ha vært stengt – og glemt – i generasjoner. Gammel glans er gull verd for nye investorer.

Det høres revolusjonerende ut, men har vært kjent i ti år: Dyrket vev fra munnhulen kan få blinde til å se. Ny forskning gjør det nå mulig å lagre og frakte vevet også til den fattige delen av verden – der flest er rammet.  

Gensjekk av tarmen din gjør det mulig å teste intelligensen din. UiO inviterer fremtidige studenter og andre interesserte på intelligent tarmsjekk på Blindern i dag. De som vil bli smartere kan få en dose professorfeses.

Morgongåve er ikkje noko nytt fenomen. Tradisjonen har eksistert i norske ekteskap i over 700 år. Men det var ikkje av kjærleik den først kom til.  

Sjøisen i Arktis smeltar i rekordfart. No har forskarar funne ut korleis vi kan bremse den arktiske oppvarminga ved å redusere sotutslepp heilt andre stader i verda. 

Norsk lov beskytter den som forurenser: Oljesøl som driver med havstrømmene og treffer den russiske nordkysten, tar ikke Norge ansvar for. Ødelagte økosystemer kan bli resultatet. 

Fjellene på Svalbard kan løse gåten om hvor oljen er i Barentshavet. Første steg er å beskrive hvordan havbunnen så ut den gangen fiskeøglene regjerte i havet.

Mange breer på Svalbard oppfører seg svært forskjellig fra andre breer i verden. De ekspanderer voldsomt i noen år, trekker seg kjapt tilbake – for så å stå stille i femti til hundre år – før de eser ut igjen.

Klimaendringene øker presset på nordområdene. UiO intensiverer forskningen i nord. Universitetssenteret på Svalbard skal dobles. Barentshavforskerne får over to milliarder kroner.

Først da den kalde krigen var over, ble det mulig å lage en felles, arktisk flora. Den nye floraen er nødvendig for å kunne bevare det biologiske mangfoldet i nord.

Dersom fisken trekker nordover og inn i internasjonale farvann, kan dette kaste om på det politiske spillet om reguleringer og kvoter. 

Forskere bruker nå DNA-analyser for å kartlegge det biologiske mangfoldet av sopp på Svalbard. De har allerede funnet flere hundre ukjente arter.

Denne ribbemaneten skal friste skoleelever til å lære om bærekraftig utvikling i Arktis.

Klimaendringene forsterker effekten av miljøgifter i arktiske strøk. Nå undersøker forskere hvordan miljøgiftene skader arvematerialet til arktiske fugler.

Solstormene kan lamme moderne kommunikasjon. Nå skal forskere sende opp en bisverm med raketter for å forstå hvorfor. Målet er bedre varsling av romvær.